Leder

Kjære medlem!

Jeg jobber ganske mye, og har lite tid til å være på kontoret. Det skjer stort sett bare når det er et møte i styret eller lignende. Allikevel har jeg møtt en del medlemmer, og satt stor pris på det de har delt med meg. Takk skal dere ha.

Jeg syns det er på sin plass å takke noen av de som har bidratt mye til WSO siden starten i 1968. Jeg vet at det er farlig å nevne navn, så da må jeg nesten gjøre jeg det. Eller kanskje ikke?

Jeg begynte nemlig å skrive på en liste med navn. Den ble lenger og lenger, og uansett hvor lang den ble følte jeg at jeg hadde glemt noen. Derfor: takk til hver og én av dere som er med i WSO. På hver deres måte har dere gjort en forskjell. Noen gjennom å starte noe, så som Amaliedagene, andre ved å restarte noe, så som WSO, i en tid hvor foreningen ikke fungerte. Andre fordi de deltar frivillig, jobber for foreningen, skriver for foreningen, leser for foreningen eller er medlem.
Uansett så er du viktig.

Som noen av dere vet, så døde moren min mot slutten av 2017. Det hender fremdeles at jeg tenker for meg selv «Det må jeg ringe og fortelle moder’n om!» og så tar jeg meg i det. Det var ikke sjelden at vi snakket om psykiatri, og WSO og foreningens medlemmer var i hjertet hennes. Det jeg gjerne skulle delt med henne akkurat nå er en følelse av håp. Jeg vet at mange av dere har hatt kamper med psykisk helsevern. Jeg vet at mange opplever at dere stanger i en vegg, og at dere ikke blir hørt.

Hvorfor er jeg, på tross av fortellingene jeg hører om situasjonen i dag og før, håpefull?

For et par uker siden var jeg på første dag av en kursrekke hos RVTS Øst. Kurset handlet om traume-sensitivt barnevern, og skal gå over fire ganger. Her får de ansatte i den private omsorgsleverandøren jeg jobber hos solid opplæring i hvordan se, møte og jobbe med barn og unge med traumer.

I forrige uke var jeg på Akuttpsykiatrikonferansen. Hvis du går til http://www.akuttpsykiatri.no/ så vil du om kort tid kunne se mange av presentasjonene som ble gitt der. Det som var så spennende – og håpefullt – var bredden i presentasjonene. Vi fikk høre om medisinfrie behandlingstilbud v/Bjørg Njaa og Jan-Magne Sørensen, begge representerte Fellesaksjonen. Arnhild Lauveng snakket om å vokse som menneske. Det var innlegg om mørketerapi ved Tone Henriksen; å bruke briller som blokkerer blått lys for å behandle mani, ADHD og søvnforstyrrelser; om å snakke ned mennesker i krise fremfor å reime eller medisinere dem ved Thomas Nag; om kryss-kulturell behandling av komplekse traumereaksjoner ved Akiah Ottesen Berg; rettslig vern av pasienters integritet i psykisk helsevern ved Marius Storvik; om immunologiske forhold ved -psykoser og muligheter for ny behandling ved Erik Johnsen; og om når det lønner seg å bruke benzodiazepiner fremfor antipsykotika ved akutte psykiske kriser, ganske ofte i følge Kjetil Sørensen og Andreas Landsnes. Det var rom for svært kritiske røster. Og kanskje aller viktigst var det inntrykket jeg fikk av folk jeg snakket med utenfor de faglige innleggene. Det er mange gode fagfolk der ute!

Psykisk helsevern er tydeligvis mer enn medisiner og tvang. I hvert fall på konferanser. Nå gjenstår det å se om det blir brukt i praksis.

Signaler jeg har fått; at folk etter lovendringene har fått samtykkekompetanse; at enkelte medlemmer har fått med seg sine behandlere på nedtrapping av medisinene – de lover godt. Men jeg er ikke naiv. Vi må følge med. Vi trenger at du sier fra om hvordan du behandles.

I WSO skjer det til stadighet noe. Både WSO sentralt og lokallaget i Oslo og Akershus har kurs og konferanser, og om du føler deg kallet til å ta et verv, til å lære bort noe eller har tanker om noe vi må ta tak i, ta gjerne kontakt. Hvis du sender en e-post til leder@wso.no så går den direkte til meg.

Gården vi holder til i er solgt. Vi må derfor flytte i løpet av 2018. Vi vil gjerne ha tips om gode lokaler/hus som vi kan leie. Vi trenger et sted mellom 150-200 kvadrat, minst fem separate kontorer, og et lokale som egner seg til kurs og sosiale samlinger. Og så må vi ha godt med veggplass. Vi har etterhvert fått så mange gode og viktige bøker som dere medlemmer kan låne.

Nest-sist: jeg skal holde innlegg på Lederkonferansen i psykisk helse om hva som er god miljøterapi ved akuttavdelinger. Jeg trenger ditt innspill! Send meg en e-post på adressen over hvis du har tanker om hva som er god miljøterapi for deg, og hva du trengte da du kom på en akuttavdeling. Jeg ser helst at dere ikke sier noe om diagnoser el. andre sensitive detaljer.

Jeg håper at jeg ser mange av dere på landsmøtet den 21. april. Vi trenger deg der.

Hilsen Håkon

Del artikkelen