Stortingsseminar 29. januar 2019 om sivilt samfunns rapportering til FNs CRPD-komite

Koalisjonen representerte 125 organisasjoner på Stortingsseminaret. Dette var første turen på Stortinget i forbindelse med at organisasjonene har samlet seg bak en felles rapport til FN om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD).

Liv Skree representerer WSO i koalisjonen. Sivilt samfunn ved koalisjonen, som rapporterer felles til FNs CRPD komite, arbeider også for at politikere i Norge skal forstå at funksjonshemmede diskrimineres i Norge.

Det er en stor gruppe mennesker som ikke inkluderes når likestilling står på dagsorden. Diskriminering ovenfor funksjonshemmede er ikke gjenkjent.

Vi trenger å sikre selvbestemmelse og å avvikle diskriminerende lovverk.

I slutten av mars i 2019 skal Norge for første gang rapportere til CRPD-komiteen som overvåker CRPD.

Innleggene på seminaret var forberedt av arbeidsgruppa som har jobbet med rapporten. Liv Skree bidro med følgende tale: 

Jeg lurte veldig på hvordan jeg skulle legge opp dette innlegget… når jeg først er på stortinget.

Så fant jeg ut at jeg bare skal være ærlig, ikke legge to fingre imellom. Fortelle min virkelighet.

For det er jo ikke alltid like populært å si høyt at vi bryter menneskerettighetene i Norge, at vi har et stort problem, og at det trengs drastiske endringer.

I Norge i dag, kan man tvangsinnlegge sånne som meg. Mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser. Dagens diskriminerende lovgivning tillater også mye mer enn det. Jeg skal fortelle min historie:

En dag trengte jeg hjelp. Virkelig hjelp. Jeg var fryktelig redd og jeg hadde akkurat gjennomlevd overgrep i mitt eget hjem. Familien min kontaktet spesialisthelsetjenesten, i god tro på at norsk psykisk helsevern hadde ekspertise og noe å tilby en person som meg.

Jeg ble med en gang ansett å ikke være samtykkekompetent og at det åpenbart ikke var mulig å forsøke frivillighet, på tross av mine ønsker. Jeg ble hentet av politi i min egen bolig og frihetsberøvet på UBESTEMT TID. Som det sto i vedtaket:

“Undertegnede begjærer pasienten innlagt PÅ UBESTEMT TID. I medhold av psykisk helsevernloven § 3-7 og § 3-8, jfr § 3-3 og § 3-1 1. ledd.“

Jeg var under behandlingskriteriet, (ikke til fare for meg selv eller andre) under utredning som psykotisk og bipolar… begge diagnoser faller i kategorien «alvorlig psykisk lidelse»

Jeg begynte jeg å tvile på meg selv: Hva er det med meg som gjør at jeg ikke får lov å leve ute i samfunnet som alle andre. Det var ikke handlingene mine som gjorde at jeg var frihetsberøvet men tankene mine. Jeg fikk ikke lov til å være annerledes. Jeg ble redd for å prate. Redd for å si noe feil.

Det sekundet sykehuset lovlig lukket døren bak meg, sperret meg inne og ikke tillot meg å forlate stedet, det sekundet endret alt seg i mitt hode. Alt jeg hadde lært på skolen om strafferett. Likeverd. Menneskerettigheter. At Norge er et land som ikke fengsler mennesker som ikke har hatt en mulighet til å forsvare seg i en domstol.

Jeg var spent fast til en seng på ubestemt tid av folk jeg ikke hadde tillit til mens jeg forsøkte å skjule alt jeg følte og mente i frykt for å bli injisert med nok en sprøyte full av stoffer som påvirket sanseinntrykk, tankeevne og hormoner i kroppen. Etter en stund på disse stoffene føltes alt fremmed ved min egen kropp, men jeg ble for sløv til å reagere på det. Panikken for at jeg aldri ville slippe ut fra tvungent psykisk helsevern med hodet i behold (som den personen jeg var før jeg ble innlagt) overdøvet smertene fra at alle lemmer var fastspent. Ingen hørte skrikene av smerte og bønnen om at det skulle stoppe.

Jeg var fanget i et sort hull der alle rettigheter var fratatt meg og jeg var prisgitt den ansvarlige lege sitt skjønn

Der jeg lå i belter, lenket fast med bena skrevs, og tryglet om å ikke bli dopet ned, livredd for å ikke huske dagen etterpå, skjønte jeg første gang klart og tydelig at det ikke var meg det var noe galt med… det var samfunnet.

Jeg mistet tilliten til staten, helsevesenet og mennesker generelt. Jeg mistet troen på gode intensjoner. Hvordan kunne alle disse menneskene utøve vold mot meg med lukkede øyne. Hvorfor var det ingen som åpnet øynene og så hvor mye jeg led. Hvorfor var det ingen som grep inn og stoppet det hele. Reiminga, sprøytene i rompa, som ble satt i de mest ydmykende posisjoner, der jeg var holdt fast av voksne menn med buksa nede.

Før ante jeg ikke hva som foregikk bak de tjukke institusjonsmurene. Men etter å oppleve dette selv vet jeg at man ikke behandler et annet menneske på denne måten.

Det er en grunn til at vi alle må respektere hverandres menneskerettigheter. Det er en grunn til hvorfor vi som samfunn må endre oss.

Jeg lever i frykt i dag- i konstant alarmberedskap.

Jeg er redd det skal skje igjen, jeg vet det kan skje igjen.

I stedet for å bli møtt med vold og fangenskap skulle jeg ønske jeg hadde fått hjelp uten at menneskerettighetene mine ble brutt. Jeg skulle ønske jeg fikk støtte til å ta egne veloverveide valg, som:  …om jeg ønsket å putte i meg psykoaktive og beroligende stoffer eller ikke.

Jeg skulle ønske jeg fikk lov til å si NEI, når det gjaldt fysiske og kjemiske inngrep i mitt eget liv. Jeg skulle ønske at ingen flere i Norge skal måtte oppleve det samme som meg å bli overkjørt og undertrykt av sin egen stat. Jeg sliter fortsatt med å reise meg, jeg sliter med å tilgi og jeg kommer aldri til å glemme.

I disse dager diskuteres om vi skal hjemle tvangselektrosjokk eller ikke. Samtidig utføres (ulovlig) tvangselektrosjokk over hele Norge ved at leger bruker straffelovens åpning for nødrett.

Konvensjonen viser vei. Vi er nødt til å «Avvikle diskriminerende lovgivning og sikre retten til selvbestemmelse, inkludert støtte til å utøve sin rettslige handleevne og retten til å nekte støtte, basert på fritt og informert samtykke fra den det gjelder.»

Berit Vegheim fra Stopp Diskrimineringen sa blant annet dette:

I sivilsamfunnets rapport dokumenterer vi at funksjonshemmede ikke omfattes av politiske målsettinger og utspill om å gjenspeile befolkningen, sikre representativitet og demokrati, verken ved sammensetning av regjeringskollegiet eller politiske organ på lokalt nivå, eller ved oppnevning til ulike organer og utvalg som legger føring for demokrati og likestilling.

Ingen offentlig instans fanger opp den systematiske ekskluderingen av funksjonshemmede fra politikk, forskning, innsatser og debatt om mangfold, demokrati og likestilling.

Det blir heller ikke forsket på eller tatt opp av media.

Det er et demokratisk problem at oppmerksomhet om utenforskap og fordommer ikke bestemmes av størrelsen på problemet, men av interessene til politikere, journalister, forskere og opinionsledere.

Likestillingspolitikken som føres vedlikeholder og forsterker rangeringen av befolkningsgrupper.

Erkjennelsen av diskriminering henger sammen med dokumentasjon.

I dag hersker det en oppfatning om at det som er mest forsket på betyr mest utbredt.

Men vi har danske funn som viser at en slik utelatelse ikke kan rettferdiggjøres. Se lenker under relaterte saker.

På Stopp Diskrimineringens Facebook-side står det 31.01.2019: Vi står i den særstilling at #NIM (den nasjonale MR-institusjonen) som står bak undersøkelsen, ikke engang selv erkjenner at Norge bryter #funksjonshemmedes menneskerettigheter nedfelt i #CRPD.

Liv Skree har i tillegg oppgitt følgende:

Altfor lenge har konvensjonen blitt feid under teppet, ignorert eller til og med latterliggjort.

Norge har også valgt å ekskludere oss fra konvensjonen med sine tolkningserklæringer på art 12, 14 og 25.

Utrolig stolt av å være en del av sivilt samfunn/koalisjonen som samlet krever at Norge må ta initiativ for å:

  1. Promotere den nødvendige endringen i forståelsen av fenomenet funksjonshemming: Anerkjenne funksjonshemmede som likestilte borgere med fulle rettigheter og plikter.
  2. Inkorporere FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i Menneskerettsloven.
  3. Avvikle diskriminerende tvangslovgivning og sikre retten til selvbestemmelse, inkludert støtte til å utøve sin rettslige handleevne og retten til å velge og nekte støtte, basert på fritt og informert samtykke fra den det gjelder.

Tipser til slutt om at ICJ-Norge har satt i gang en underskriftskampanje mot ulovlig tvangsmedisinering: http://icj.no/ulovlig-tvangsmedisinering/

Relaterte saker

Rapport til FN fra sivilt samfunn ved koalisjonen: https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=INT%2fCRPD%2fCSS%2fNOR%2f33866&Lang=en

Unge funksjonshemmede:
Rapportens budskap er klart og tydelig: Funksjonshemmedes menneskerettigheter brytes på en rekke ulike samfunnsområder i Norge i dag. Derfor krever vi full likestilling for funksjonshemmede! https://ungefunksjonshemmede.no/rapport-til-fn-funksjonshemmedes-rettigheter-brytes-i-norge/

ULOBAs omtale av seminaret: https://www.uloba.no/rettighetsskole-for-politikere/

Stortingsbehandlingen av Individklageordningene til FNs konvensjoner, som ikke ble vedtatt, om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barnets rettigheter og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=64553

Menneskrettighetsundersøkelsen (delt på Stopp diskrimineringens FB-side) finner du på følgene lenke: https://www.ntbinfo.no/pressemelding/4-av-10-mener-menneskerettighetene-brytes-i-norge?publisherId=17846820&releaseId=17859791

WSOs alternative skyggerapporter til FN: http://wso.no/wsos-arbeid/alternative-rapporterskyggerapporter-til-fn/

WSO sitt innspill til CRPD List of Issues (2018) (det vil si spørsmål til staten i forkant av rapportering):

https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=INT%2fCRPD%2fICO%2fNOR%2f31986&Lang=en

Statens unnvikende svar:

https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD%2fC%2fNOR%2fQ%2f1%2fAdd.1&Lang=en

Tvangsmedisinering:

Kritiserer tvangsmedisinering – Ulovlig tvangsmedisinering kan være utbredt i psykisk helsevern, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. 01.02.2019 https://psykologtidsskriftet.no/na/2019/01/kritiserer-tvangsmedisinering

Ulovlig tvangsmedisinering fortsetter (04.02.2019) For andre gang i løpet av en måned har Sivilombudsmannen slått ned på ulovlig tvangsmedisinering i psykisk helsevern.  

– Tvangsmedisinering bør forbys, sier menneskerettsaktivist Mette Ellingsdalen. https://psykologtidsskriftet.no/2019/02/ulovlig-tvangsmedisinering-fortsetter

ICJ: Underskriftskampanje mot Ulovlig tvangsmedisinering http://icj.no/ulovlig-tvangsmedisinering/

Skjerming/isolat:

Skjerming i psykisk helsevern – risiko for umenneskelig behandling (Sivilombudsmannens temarapport 2018) https://www.sivilombudsmannen.no/wp-content/uploads/2018/12/Temarapport-2018_Skjerming-i-psykisk-helsevern.pdf

Danske holdningsundersøkelser:

Politiken: http://politiken.dk/forbrugogliv/sundhedogmotion/ECE2632534/hver-8-dansker-hoerehaemmede-virker-dummere-end-andre/?ref=nyhedsbrev_politiken-middag&utm_source=Politiken&utm_medium=newsletter&utm_campaign=politiken-middag

DR http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2013/09/23/200808.htm

Del artikkelen