Partiene om psykisk helse-politikk: Valg 2025 | WSO – We Shall Overcome

Er du i tvil om hva du skal stemme ved det kommende stortingsvalget? WSO gir deg denne oversikten over hva partiene skriver om psykisk helse i sine partiprogrammer.

Partiene som er tatt med her er, fra venstre mot høyre, Rødt (R), Sosialistisk venstreparti (SV), Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp), Miljøpartiet de grønne (MDG), Partiet Sentrum (PS), Kristelig folkeparti (KrF), Venstre (V), Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp). Det er viktig å understreke at partiprogrammer bare viser en side av partienes politikk. En annen viktig side – hvordan politikerne har stemt i sentrale saker – er ikke tatt med her.

Noen partier som også stiller til valg i 2025, er ikke med i denne oversikten. Det gjelder Fred og rettferdighet (FOR), Partiet DIN (Det norske industriparti), Generasjonspartiet (GP), Pensjonistpartiet (PP), Konservativt (KON), Industri- og næringspartiet (INP), Velferd- og innovasjonspartiet (VIP) og Norgesdemokratene (ND).

RØDT (R)

Økonomiske problemer, et vanskelig boligmarked, konkurransepress, arbeidsløshet og andre sosiale problemer har betydning for den enkeltes psykiske helse. Psykisk og fysisk smerte som følge av vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep i barndommen og vold i nære relasjoner er ofte skjulte problemer. Rødt arbeider for en psykisk helsetjeneste der den enkelte blir sett i sin sosiale kontekst, og der det arbeides for kollektive løsninger som gir rom for ivaretakelse av individuelle behov. Pasienten tilbys helhetlig omsorg. Psykisk uhelse kan føre til somatiske problemer, og somatisk sykdom kan gi psykisk påvirkning.

Økonomiske vanskeligheter kan både utløse og fastholde psykiske vansker som angst, depresjon og selvmordstanker. Flere studier viser at personer med gjeldsproblemer har betydelig større sannsynlighet for å ha hatt selvmordstanker. I Norge er det flest menn som begår selvmord, mens det antagelig er flere selvmordsforsøk blant kvinner. Det forebyggende arbeidet bør derfor inkludere både kjønnsdimensjon og økonomi i tillegg til andre faktorer.

RØDT VIL:

Stanse sentralisering av tjenestetilbud slik at alle som trenger det, får et godt psykisk helsetilbud uavhengig av bosted.
Sikre at pasienter får informasjon om behandlingstilbud som er relevante for deres tilstand, og mulighet til å velge mellom disse. Det krever tilstrekkelig med ressurser og god kommunikasjon før, under og etter behandling.
Sørge for at psykisk helsearbeid blir tilført de ressursene som er nødvendige for å gi rask hjelp og et et fullverdig behandlingstilbud over så lang tid som trengs. Alle som trenger det skal få tilgang til behandling.
Ikke ha pakkeforløp i psykisk helsetjeneste og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som medfører kategorisering og målstyring.
Øke kapasitet til og antall offentlige tilbud som gir medisinfrie behandlinger av psykisk uhelse. Flere pasienter har nytte av medisinene, men ingen skal føle seg tvunget til å fortsette med medisinering på grunn av manglende ressurser i helsetjenesten.
Redusere ventetidene og tilby tidlige intervensjoner for å forebygge alvorligere psykisk uhelse og redusere tilbakefall. Forebyggende tiltak er for eksempel styrking av skolehelsetjeneste, etablering av flere langtidsplasser, en utvidet ordning med brukerstyrte senger og å styrke selvmordsforebyggende tiltak.
Redusere bruken av tvangsmidler i psykisk helsevern. Dette krever bedre rammebetingelser, økt kompetanse og mer brukermedvirkning.
Styrke psykologisk kompetanse i ambulansetjenesten.
Mindreårige med behov for psykisk helsehjelp eller behandling trenger en sømløs overgang fra ungdomspsykiatri til voksen psykiatrien og det øvrige helsevesenet, slik at de får en kontinuerlig og forutsigbar behandling.
At alle kommuner skal ha lett tilgjengelig tilbud ved psykiske kriser, som f.eks. «Rask psykisk helsehjelp» og at Rask psykisk helsehjelp tilbyr økonomisk veiledning og gjeldsrådgivning, og samarbeider med Nav.
At tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk og økonomiske problemer får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet.
At alle distriktspsykiatriske sentre og andre institusjoner for psykisk helse og rusbehandling har tilgang på gjeldsrådgivere.
At tiltak for å avdekke og håndtere menn og gutters psykiske helse får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet.
Arbeide for forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser. Alle helseregioner skal styrke spesialkompetansen for behandling av spiseforstyrrelse.
Styrke samarbeidet mellom ulike instanser, som skolehelsetjeneste, sosialtjeneste og BUP samt mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
At personer med avhengighetsproblematikk, som spillavhengighet, skal få oppfølging og tilbud om psykisk helsehjelp.
Gjenninnføre langtidsplasser for kronisk psykisk syke slik at pasientene ikke blir kasteballer i systemet. Dette for å hindre uhensiktsmessig behandlingsløp og tidlig død.
Bekjempe ensomhet og isolasjon ved å satse på arbeidsrettede lavterskeltilbud til folk som sliter psykisk, uten henvisning og ventetid, som for eksempel Fontenehus.

SOSIALISTISK VENSTREPARTI (SV)

Psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten og kommunene er under sterkt press. Når det blir stadig færre døgnplasser innenfor psykisk helsevern, skrives pasienter ut for tidlig og mennesker som trenger innleggelse, får det ikke. Vi vil styrke tilbudet med flere sengeplasser, mer ressurser til lavterskeltiltak, lokale botilbud og å øke antallet spesialister. Vi vil særlig styrke tilbudet rettet mot barn og unge.

De viktigste tiltakene vi gjør for å forebygge dårlig psykisk helse er å sørge for helsefremmende arbeid i alle deler av samfunnet vårt. Personer som er i risikosonen for å utvikle psykiske lidelser, trenger forebyggende tiltak som kan møte dem der de er.

SV vil

stanse og reversere nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern og etablere flere brukerstyrte senger og langtidsplasser i spesialisthelsetjenestene
redusere bruk av tvang gjennom opplæring, økt bemanning og kompetanseheving.
styrke de kommunale psykiske helsetjenestene der variasjonen er uakseptabelt stor mellom ulike kommuner
sikre jevn og forutsigbar oppfølging i den kommunale psykiske helsetjenesten for personer med langvarige psykiske lidelser
styrke individuell jobbstøtte (IPS) og jobbfokusert psykologisk behandling, slik at flere unge med psykiske helseplager får delta i arbeidslivet
øke psykologkapasiteten i det offentlige, redusere ventetidene og etablere en ordning som sikrer pasientene økonomisk forutsigbarhet
jobbe målrettet for å redusere antallet selvmord og selvmordsforsøk
sikre barn og unge med komplekse behov bedre helsehjelp ved å sikre samarbeid mellom skoler, helsetjenester og barnevern. Tjenestene må tilstrebe å møte barn der de er, og barn og unges stemme må bli tatt med i beslutninger om behandling og hjelp
gi bedre behandling og lavterskel psykisk helsehjelp til de som sliter med rusavhengighet, spilleavhengighet, selvmordstanker, ensomhet og andre lidelser der menn er overrepresentert
sikre helhetlig hjelp og sammenhengende behandling ved utstrakt bruk av tverrfaglige ambulante team i samdrift drift mellom kommune og spesialisthelsetjeneste
styrke medikamentfri behandling
jobbe for en mer helhetlig tilnærming til psykisk helse med økt brukermedvirkning

ARBEIDERPARTIET (Ap)

God psykisk helse er en forutsetning for et godt liv. Sterke fellesskap der vi blir sett, hørt og får brukt kvalitetene våre, er avgjørende for å fremme god psykisk helse. Flere opplever ensomhet, som svekker den psykiske helsen. Ensomhet kan være med på å forlenge sykdom. Fellesskap, det å være i kontakt med andre og ha gode og meningsfulle relasjoner, er viktig for tilfriskning når man først er blitt syk.

Godt helsefremmende arbeid og forebygging er viktig for å unngå at mennesker i alle aldre utvikler psykiske plager. Et forebyggende tilbud som er sammenhengende og forutsigbart, er vesentlig for at mennesker med psykiske helseplager skal få det bedre. Psykiske plager har blitt mer normalt å snakke om, samtidig er det nå en lavere terskel for hva som anses som psykiske plager». Støtte og hjelp vil for mange med lette plager være til større nytte enn store utredninger for å stille en diagnose. Gjennom gode lavterskeltilbud og skolehelsetjenesten kan vi hjelpe flere med lette plager og samtidig sikre at de som har større plager, får hjelp og diagnoser i en spesialisthelsetjeneste med tid til å behandle dem.

Utfordringer med samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommuner fører til dårligere sammenheng i tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Dette går hardest ut over personer med langvarige og sammensatte behov innen psykisk helse og rus. Arbeiderpartiets mål er at mennesker med psykiske lidelser skal møte én sammenhengende felles helsetjeneste. Det gir trygghet og forutsigbarhet for dem som trenger det.

En god bolig er avgjørende for å oppleve trygghet og stabilitet. Det er mangel på differensierte og samlokaliserte boliger i flere av landets kommuner. Arbeiderpartiet vil derfor gjennomføre en større satsing for å sette kommuner og spesialisthelsetjeneste i stand til å samarbeide om utvikling av et differensiert botilbud til mennesker med rus- og psykiske lidelser som trenger støtte til å bo og leve.

For å sikre sømløse behandlinger vil Arbeiderpartiet:

fortsette utbyggingen av lavterskeltilbud på psykisk helse-feltet i kommunene, og på sikt lovfeste tilbudet
videreutvikle samarbeidet med ideelle aktører som tilbyr lavterskeltilbud på psykisk helse-feltet
utvikle tjenestetilbud som driftes i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, slik at pasientene får et sammenhengende behandlingsforløp og et helhetlig og forutsigbart tilbud
innføre nasjonale behandlingsretningslinjer for psykisk helse og rus
gjennomføre en boligsatsing slik at kommuner og spesialisthelsetjenesten sammen kan utvikle differensierte botilbud til personer med langvarige og sammensatte behov innen psykisk helse og rus

For å hindre at mennesker får psykiske plager vil Arbeiderpartiet:

satse på fellesskapsarenaer og sosiale møteplasser gjennom tett samarbeid med og mellom kommuner, frivilligheten, idretten, kulturlivet og skolene
opprette ordninger med oppsøkende lavterskeltilbud innen psykisk helse
at skolehelsetjenesten skal være tilgjengelig for alle elever i grunnskolen og i videregående skoler
styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom samarbeid med kommunene, og opptrappingsplanen for psykisk helse
sikre at alle innbyggere i landets kommuner har tilgang på kunnskapsbaserte lavterskeltilbud
sette skolene i stand til å styrke laget rundt eleven, blant annet gjennom skolehelsetjenesten og etablering av psykososiale team
styrke samhandlingen med frivillige og ideelle organisasjoners innsats i det forebyggende arbeidet
sikre gode samarbeids- og samordningsløsninger mellom helsetjenestene, utdanningssektoren og NAV, for å hjelpe mennesker som står utenfor jobb og utdanning tilbake i meningsfull aktivitet
styrke arbeidet med selvmordsforebygging, med spesielt fokus på kommunenes evne til å ta imot selvmordsnære pasienter og deres pårørende

For å gi et bedre hjelpetilbud i psykisk helsevern vil Arbeiderpartiet:

fortsette å redusere egenandeler for unge og grupper med store hjelpebehov
etablere felles henvisningsmottak i alle helseregioner
etablere inntaksteam i psykisk helsevern
styrke forebygging, tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser
øke antallet døgnplasser til et nivå som møter behovet
bygge ut team som leverer helhetlige tjenester til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer (ACT- og FACT-team) over hele landet
gjennomføre en satsing på integrert ettervern innen rus og psykiatri med arbeid, fritidstilbud og bolig, i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen

SENTERPARTIET (Sp)

Senterpartiet vil at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet. De som har behov for psykisk helsehjelp, skal få tilgang på hjelp. Satsing på folkehelse, styrket forebygging og flere lavterskeltilbud i hele landet vil være bra for folk og for samfunnet.

Senterpartiet vil satse videre på modellen for rask psykisk helsehjelp med kapasitet i tjenestene for oppfølging av personer uten henvisning.

Gode tjenester nær folk er viktig innen psykisk helsevern. Senterpartiet vil prioritere tilbudet til pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser, og øke antall sengeplasser innen psykisk helsevern og distriktspsykiatriske sentre (DPS). Det er viktig å sikre god samhandling og ansvarsavklaring mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, særlig i oppfølging av de mest alvorlig psykisk syke.

Senterpartiet har fått gjennomslag for en opptrappingsplan for psykisk helse. Det trengs en sterkere innsats for å forebygge psykiske plager og lidelser, samtidig som terskelen for å få hjelp må bli lavere. Personer med alvorlige psykiske lidelser må få mer helhetlig behandling og oppfølging.

Senterpartiet vil:

Styrke tilbudet om psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og korte ned ventetider, gjennom satsing på desentraliserte polikliniske tilbud.
- Rammefinansiere psykisk helsevern og avslutte bruk av innsatsstyrt finansiering.
- Øke døgnkapasiteten og antall sengeplasser i psykisk helsevern og øke seng- og behandlingskapasiteten i BUP. Barn skal ikke kunne avvises for spesialisert helsehjelp i BUP uten at det er vurdert av spesialist med selvstendig behandlingsansvar.
- Videreutvikle og styrke distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barn- og ungdomspsykiatrien (BUP). Antall sengeplasser ved DPS-ene må økes.
- Styrke PP-tjenesten, den psykososiale tjenesten og skolehelsetjenesten.
- Styrke kommunale helsetjenester som gjelder rus og psykisk helse, herunder helsestasjoner, skolehelsetjeneste og andre kommunale tiltak for bedre psykisk helsehjelp.
- Arbeid for at alle kommuner tilbyr lavterskeltiltak til sine innbyggere for å forebygge alvorlig psykisk uhelse.
- Etablere flere fleksible, aktivt oppsøkende behandlingsteam (FACT-team) for å gi samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
- Sørge for bedre ivaretakelse av somatisk helse hos pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser. Pasienter innen psykisk helse bør få tilbud om medisinfritt behandlingstilbud.
- Sikre samarbeidet mellom barn- og ungdomspsykiatrien (BUP) og skolehelsetjenesten.
- Sørge for at nasjonal handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading blir fulgt opp og finansiert. Senterpartiet støtter nullvisjonen i arbeidet med selvmordsforebygging.
- Styrke innsatsen med forebygging og behandling av spiseforstyrrelser.
- Styrke kapasiteten i Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS).
- Styrke tilbudet til etterlatte etter selvmord.
- Intensivere det selvmordsforebyggende arbeidet i bekjente risikosituasjoner og styrke lokale krisetilbud.
- Styrke ordningen med individuell jobbstøtte gjennom NAV (IPS) for personer med psykiske utfordringer eller rusproblemer.

MILJØPARTIET DE GRØNNE (MDG)

Det psykiske helsevernet i Norge er underdimensjonert, noe som fører til at mange med psykiske lidelser må stå på lange ventelister eller blir avvist av spesialisthelsetjenesten. Dette fører til økt sykdomsbyrde og økte kostnader i samfunnet. De Grønnes satsning på psykisk helse innebærer forebygging, og en rask intervensjon på lavest mulig helsetjenestenivå, slik at folk med mildere plager og lidelser blir raskt friske.

Det har blitt en økt åpenhet om psykisk helse i samfunnet, noe som i all hovedsak har vært positiv. Den økte åpenheten må føre til at hver enkelt blir flinkere til å ta vare på vår psykiske helse, men også at vi kjenner igjen hvilke plager og symptomer som krever oppfølging fra helsetjenesten.

Det alvorligste utfallet i det psykiske helsevernet er selvmord, som har blitt ett av våre største folkehelseproblem. En av våre aller viktigste oppgaver i årene som kommer, blir å sette tydelige mål med tilhørende tiltak for færre selvmord.

De Grønne vil:

Styrke den nasjonale handlingsplanen mot selvmord og følge opp nullvisjonen i samarbeid med fagmiljø, pårørende og brukerorganisasjoner.
Dimensjonere opp helsetjenesten for psykiske lidelser på alle nivåer i helsevesenet, blant annet ved å utdanne og ansette flere fagfolk og styrke fastlegeordningen.
Prioritere tiltak som reduserer ventetidene for all behandling for psykiske lidelser.
Styrke det kommunale lavterskeltilbudet for psykisk helsehjelp og sikre mulighetene for tidlig intervensjon.
Utvikle flere digitale behandlingstilbud.
Videreutvikle tilbud om medikamentfrie behandlingstilbud for enkelte pasientgrupper.
Styrke og prioritere helsestasjonen og skolehelsetjenesten og øke kompetansen på psykisk helse i tjenestene.
Sørge for en smidigere overgang mellom barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien.
Arbeide aktivt mot ensomhet i samfunnet, blant annet gjennom å samarbeide med frivillig sektor om flere lavterskelmøteplasser.
Styrke samarbeidet mellom helsesektoren og NAV for å legge til rette for å kombinere utdanning eller arbeid med behandling.
Bidra til å bedre botilbudet utenfor institusjoner for pasienter med varige psykiske lidelser som er for syke til å bo alene.
Øke oppmerksomheten omkring psykiske problemer hos eldre og styrke det psykiatriske helsetilbudet for denne gruppen, blant annet med flere alderspsykiatriske sentre.
Sikre etterfølgelse av ”Den gylne regel”, som sier at helseforetakene skal gi psykiatri og rus høyere prosentvis vekst enn somatikken.
Gjennomgå og evaluere erfaringene med endringene i Lov om psykisk helsevern som har gjort det vanskeligere å legge inn pasienter med tvang for å sikre at ikke konsekvensene har gjort situasjonen verre for pasienter og samfunnet for øvrig.
Arbeide for et psykisk helsevern hvor tvang kun benyttes der det er strengt nødvendig. Det må arbeides systematisk på alle nivåer for å avdekke årsaker til at tvang blir gjennomført, og for å innføre tiltak som kan redusere bruk av tvang. (Likelydende punkt i kap. 66.)

PARTIET SENTRUM (PS)

Psykisk helse handler om trivsel, mestring, evnen til å takle livets utfordringer og motgang. Det handler om å finne glede i arbeid og aktiviteter, om fravær av uhelse og psykiske lidelser. Selv om det er relativt vanlig å ha en psykisk lidelse, streve med rus og/eller være ensom, kan det fortsatt oppleves vanskelig å være åpen om utfordringene.

Ensomhet er en av vår tids største utfordringer. Vi har som samfunn mistet mange viktige sosiale støttestrukturer. Sosial støtte fremmer god helse og er en viktig del av livet. Utilstrekkelige sosiale relasjoner er en risikofaktor for tidlig død på linje med røyking eller inaktivitet. Personer med lav husholdningsinntekt opplever oftere barrierer for sosial deltakelse. Høyere utdanning, inntekt og yrkesaktivitet øker sjansen for større sosiale nettverk.

Alle lokalsamfunn trenger levende, åpne møteplasser som kan bidra til gode levekår. En åpen møteplass er en sosial arena hvor folk fra alle sosiale lag kan møtes og delta på like vilkår, uavhengig av bakgrunn og sosial tilhørighet.

Barn og unges psykiske helse

Alle barn og unge skal gis omsorg, oppleve mestring, trivsel og læring. Det fremmer god psykisk helse hele livet. Helsestasjon, barnehage og skole er de første offentlige institusjonene/enhetene som møter barn og unge. De har en viktig rolle for å sikre barns gode fysiske og psykiske helse, og må sikres gode rammebetingelser.

Partiet Sentrum vil:

fremme forslag om en økonomisk forpliktende opptrappingsplan innen psykisk helse for barn, unge og studenter
rette fokus mot mobbing som et bredt samfunnsproblem, ikke bare på skolen, men også i arbeidslivet og på sosiale medier
sikre rammer til mer forskning på konsekvenser av ensomhet
ratifisere tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon som sikrer barn klagerett til FN (2011), også kalt FNs Klagemekanisme for barn
at kompetansen rundt neuroutviklingsvariasjoner økes innen psykisk helsevesen
arbeide for at alle kommuner skal tilby veiledningskurs for foreldre til barn og unge med psykisk uhelse
utvikle mer kunnskap om helsepåvirkning fra skjermbruk og bruk av sosiale medier
sikre lavterskel psykiske helsetilbud i alle lokalsamfunn

Psykisk helse i skolen

Kunnskap om folkehelse og livsmestring må styrkes i barnehage, skole og høyere utdanningsløp. Vi må bygge kapasitet i mennesker slik at alle kan erfare mestring, livshåp og få mot til å gå ut i skole- og arbeidsliv. Kostnadene med å bli satt utenfor utdanning, arbeid og opplæring er langt større enn kostnadene ved å forebygge.

Partiet Sentrum vil videreføre arbeidet med å heve kompetansen i norsk skole og barnehage til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og ufrivillig skolefravær.

Partiet Sentrum vil:

sikre at alle kommuner kan tilby åpne og gratis fritidstilbud til barn og unge med et særskilt fokus på de som står utenfor annen organisert fritidsaktivitet
sette inn kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge kroppspress
styrke helse- og sosialtjenesten i skolen, blant annet gjennom økt tilstedeværelse av helsesykepleiere og annet helse og sosialfaglig personell

Barn og unge i møte med psykisk helsevesen

Barn og unge som har behov for støtte og behandling skal høres, og være med på å sette sine egne mål i samarbeid med tjenesten. Barn og unge med psykiske plager og lidelser skal motta hjelp som er tilpasset deres behov og møtes av kunnskapsbaserte tjenester.

Når unge sliter, oppleves ikke hjelpen tilgjengelig nok. Barn møter fragmenterte tjenester og de får svært ulik psykisk helsehjelp avhengig av hvor i landet de bor. Manglende samhandling mellom ulike tjenester er særlig utfordrende for barn og unge med sammensatte problemer og behov for langvarig oppfølging. Det må gjøres enklere å få god hjelp tidlig. Det må etableres lavterskel psykisk helsetilbud for barn, unge og familier i alle kommuner, eller i samarbeid mellom kommuner.

Barne- og ungdomspsykiatrien trenger økte ressurser for bedre kapasitet og redusert ventetid. Koordineringsinstansen i kommunen må styrkes, med tanke på å samordne hjelpetjenester til utsatte barn og unge i kommunen. Sårbare familier med sammensatte problemer skal være trygge på at det sosiale sikkerhetsnettet fungerer og fanger opp utfordringer i tide.

Partiet Sentrum vil:

styrke behandlingstilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP)
åpne for at helsesykepleiere kan henvise til BUP
at det etableres flere døgnbehandlingsplasser innen psykisk helsevern for barn og ungdom
styrke medvirkning fra barn, unge og pårørende når det gjelder beslutninger som tas om behandling i psykisk helsevern
styrke helsetilbudet til unge med rusmiddelproblemer
øke rekrutteringen til helsepersonellutdanning fra minoritetsgrupper og fra grupper med særskilt kulturbakgrunn
videreutvikle samarbeidet mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten om barn og unge før og under henvisning til BUP
sikre en god overgang mellom BUP og voksenpsykiatrien
styrke kompetansen og kunnskapen om LHBTQ+-personer i BUP og kommunale helsetjenester
styrke kompetansen om spisevegring i den kommunale helsetjenesten, slik at de kan tilby tidlig innsats til denne gruppen
sikre at helsepersonell som jobber i psykiatrien har tilstrekkelig kompetanse om sammenhengen mellom somatisk og psykisk helse. Og hvordan de kan behandle mennesker som også har somatisk sykdom.
sikre at psykologer og øvrig helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse til å kunne gi god hjelp til pasienter med funksjonsvariasjoner

Psykisk helsevern

Det psykiske helsevern må styrkes både på spesialisthelsetjenestenivå og på kommunalt nivå. I kommunene trengs det utvidet lavterskeltilbud, raskere hjelp, og en helhetlig oppfølging. I spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern må det ikke tillates å bygge ned eksisterende sengeplasser, behovet tilsier at man heller bør øke antallet.

Distriktspsykiatriske senter (DPS) må kunne ha personer med alvorlig psykisk sykdom i behandling over lengre tid, fortrinnsvis hos samme behandler. Pasientene har ofte behov for sammensatte tjenester. DPS må ikke flyttes organisatorisk ut av spesialisthelsetjenesten. Det trengs flere kommunepsykologer.

Psykisk helse er et felt der det i særlig stor grad trengs individuelt tilpasset behandling. Pasientforløp (tidligere pakkeforløp) kan gi for lite rom for faglige vurderinger og finansieringsordningene kan gi insentiver til andre løsninger enn det som er best for pasienten. Det kan skapes en standardisering som gjør nødvendig fleksibilitet og individuell tilpasning vanskelig. Vi ønsker en evaluering av dagens pasientforløp -ordning, med sikte på å innføre tilpasninger og endringer som gir langt større rom for individuelle løsninger.

Partiet Sentrum vil:

lage ordninger som skaper kontinuitet for pasienter i overgang fra BUP til DPS
avvikle innsatsstyrt finansiering innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
øke antall leger i spesialisering-stillinger i psykiatri
videreføre målsetning om at bevilgninger til psykiatri og rus øker minst like mye eller mer enn bevillinger til somatiske helsetilbud
innføre en opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler
prioritere tidlig intervensjon for å motvirke utenforskap og psykisk sykdom
stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien og innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
styrke satsningen på FACT (Flexible Assertive Community Treatment team), en samhandlingsmodell mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, som retter seg mot personer med alvorlige psykiske lidelser og med store og sammensatte problemer
evaluere med sikte på å omarbeide pasientforløp innen psykisk helse, slik at ordningen i tilstrekkelig grad gir rom for rask behandling etter faglige vurderinger og individuell tilpasning
gå imot enhver kopling mellom pasientforløp og finansiering av psykiatriske behandlingssteder, for å unngå at denne koplingen forsterker utfordringene med manglende tilpasning og faglig vurdering
stimulere helhetlige og tverrfaglige helsetjenester hvor psykolog kan samarbeide med fastlege, NAV og andre faggrupper for å styrke jobbmestring
utrede om spesialisthelsetjenesten skal utvikle målrettede omsorgstilbud for spesielle pasientgrupper, spesielt pasienter som ikke har samtykkekompetanse og/eller på annet grunnlag har vansker med å samarbeide med kommunene om kommunenes frivillige tilbud
at pasienter med langvarige og sammensatte behov fortrinnsvis mottar hjelpen av den samme behandleren i lengre sykdomsperioder
styrke kompetansen om LHBTI+ i helsesektoren, særlig innen psykisk helsevern
sikre kompetanse om nevrodiversitet i helsesektoren
arbeide for å øke kompetansen om sammenhengen mellom psykisk helse, funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale helse- og omsorgstilbud

Rus og psykisk sykdom

Rundt 6 500 mennesker i Norge er hardt rammet av både ruslidelser og psykisk sykdom (ROP). De det gjelder er i en svært sårbar situasjon med høy risiko for tidlig død. Helsetilbudet i dag framstår fragmentert. ROP pasientene har samme rett til et godt helsetilbud som alle andre, men får ofte ikke den behandlingen de trenger.

Det er påpekt svikt i oppfølgingen ved flertallet av de distriktspsykiatriske poliklinikkene. Kartlegging og utredning er mangelfull. Kommunene mangler ofte planer og tiltak for kriser og forverrede situasjoner, samt systematisk oppfølging av pasientenes barn. Bosituasjonen til ROP-pasientene er bekymringsfull. Rutinene for varsling etter selvmordsforsøk og overdoser mellom kommune og spesialisthelsetjeneste er for dårlige.

Partiet Sentrum vil:

ta initiativ til en ny nasjonal handlingsplan for ROP-pasienter som skal sikre samordnede og helhetlige tiltak i hele helsesektoren og i kommunene
stimulere til kunnskapsutvikling om ROP-pasientenes levekår, samt bo- og helsetilbudet for ROP-pasientene i kommunene
sikre at alle kommuner har rutiner for oppfølging etter overdose og selvmordsforsøk eller mulig selvmordsforsøk
sikre en bedret kommunikasjon, og ny oppgave- og ansvarsfordeling mellom helseforetak, kommunehelsetjeneste og andre kommunale etater for ROP-menneskene som har hyppig kontakt med hjelpeapparatet

Selvmordsforebygging

Alle mennesker er unike og verdifulle i kraft av sin eksistens. Hvert år dør ca. 650 mennesker i selvmord i Norge. To tredjedeler av disse er menn. Hvis Norge skal nå FNs tredje bærekraftsmål om å redusere antall selvmord med en tredjedel innen 2030 vil et løft innen psykisk helse være sentralt.

Partiet Sentrum vil:

innføre helsefremmende og forebyggende undervisningsprogram for psykisk helse i hele landet som setter barn og unge i stand til å møte livets vanskeligheter
sikre kunnskapsbaserte handlingsplaner for forebygging av selvmord som får gode rammer i budsjettene
legge til rette for at yrkesgrupper som jobber med mennesker i alle aldre gjennomgår kurs i «Førstehjelp i selvmordsfare» og «Oppmerksom på selvmordstanker» av VIVAT
styrke tilbudet om god oppfølging og ivaretagelse av etterlatte og pårørende etter selvmord
gjennomføre folkeopplysningskampanjer om selvmord der formålet er å øke åpenheten i samfunnet, slik at tabu og stigma fjernes og det blir enklere å be om hjelp
ruste opp oppfølgingstilbudet etter selvmordsforsøk i både kommunene og spesialisthelsetjenesten
sikre tilstrekkelig finansiering til døgnbemannede hjelpetelefoner (Kirkens SOS, Mental Helse, og liknende tilbud)

KRISTELIG FOLKEPARTI (KrF)

En god psykisk helse er avgjørende for menneskers livskvalitet og for mulighet til å mestre hverdagen, skole og jobb. Det er et særlig behov for å styrke tilbudet til barn og unge.

Kristelig Folkeparti vil:

Prioritere tiltak og samarbeid med organisasjoner som forebygger psykiske helseutfordringer, som bidrar med tidlig innsats og som hjelper personer med å mestre hverdagen.
Sørge for at spesialisthelsetjenesten har tilstrekkelige finansiering, slik at det vil være mulig å nå målsettingene med innføring av pakkeforløp innen psykisk helse og rus.
Evaluere pakkeforløp innen psykisk helse fortløpende.
Styrke kompetansen til helsearbeidere om traumer etter vold og overgrep slik at denne pasientgruppen sikres adekvat traumebehandling og -omsorg.
Styrke kapasiteten i det psykiske helsevernet med en klar ambisjon om å redusere ventetiden for behandling av psykiske lidelser.
Prioritere det ambulante behandlingstilbudet i psykisk helsevern.
Styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern i kriminalomsorgen.
Forsterke skolehelsetjenesten, særlig innen psykisk helse, og forbedre samarbeidet mellom hjem og skole.
Arbeide for at kravet om psykolog i alle kommuner kan gjennomføres.
Forsterke innsatsen mot unødig medikamentbruk hos personer som søker psykisk helsehjelp, med vekt på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring.
Arbeide for at det ikke skal være mer enn 3 ukers ventetid for personer under 23 år.
Sikre forskning på minoritetskvinners psykiske og fysiske helse.
At behandling skal kunne gis delvis eller helt digitalt etter individuell vurdering.
Arbeide for at Fontenehuset blir et nasjonalt tilbud.
Satse på lavterskeltilbud og lavterskelarenaer hvor man kan få hjelp raskt for både pasient og pårørende.
At Youth Aware of Mental Health (YAM) må gis som tilbud til alle ungdomsskoleelever i hele landet.
At Rask Psykisk Helsehjelp uten henvisning fra fastleger må innføres i hele landet. Satsingen skal finansieres over statsbudsjettet.
Bevare hjelpetelefonene, og bidra til at de har forutsigbare økonomiske rammer.
Øke antall stillinger innen barne- og ungdomspsykiatrien i spesialisthelsetjenesten.
At pasienter i psykiatrien må få et godt ettervern for å hindre tilbakefall.
Sikre at kommunen har tilrettelagte fysiske fasiliteter for KAD-plasser innen psykiatrien.
At det settes av ekstra nasjonale forskningsmidler for bruk av tvungen psykisk helsevern/bruk av tvangsmidler, og at man oppretter et nasjonalt kompetansesenter for forskning og ideutvikling for riktig bruk av tvang i psykiatrien.
Sikre gode rammer og et tilbud som faktisk sikrer oppfølgning gjennom hele sykdomsforløpet i møtet med barnevern, rus og psykiatri.
Sikre at Tidlig oppdagelse av psykose (TOPS) gjennomføres i hele landet, med kontakttelefon, tidlig evaluering og behandling, gruppeoppfølging for familier og pårørende, og tiltak for integrering i skole og arbeidsliv.

VENSTRE (V)

God psykisk helse er like viktig som god fysisk helse. Psykisk sykdom og uhelse er et økende problem, spesielt blant ungdom. Årsakene til dette er sammensatte, men alle må være trygge på at de kan få kvalifisert hjelp når de trenger det. Samtidig er det viktig å ikke sykeliggjøre hverdagsproblemer. Venstre mener at lavterskeltilbudene i kommunene må styrkes, og at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene må utvides.

God forebygging rettet mot familier, barn og ungdom er viktigere enn noen gang. Psykisk helse må prioriteres innenfor førstelinjetjenesten, og hjelpen må gjøres mer tilgjengelig. Venstre vil styrke rådgivningstjenester og ideelle aktører som jobber forebyggende innenfor psykisk helse, og ha flere psykologer med offentlig avtale for å få ned ventetiden til psykologtjenester.

Det må bli lettere å få hjelp uten å måtte stå på venteliste i mange måneder. Venstre vil øke legevakttjenestens kompetanse innenfor psykiatri og samtidig øke antall behandlingsplasser, spesielt for å forebygge selvmord. Skal vi få ned selvmordstallene i Norge, må forebygging og oppfølging starte tidlig.

De aller sykeste psykisk syke har et altfor dårlig tilbud, både når det gjelder behandling og andre velferdstilbud som tilpasset bolig. Dette haster det med å ta tak i. Det trengs blant annet mer kapasitet i FACT-teamene, som gir oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser. De med de mest alvorlige utfordringene må prioriteres høyere, og få egne, statlig finansierte bo- og behandlingstilbud.

Vi har utilstrekkelig kunnskap om hvilke behandlingsformer som virker innen psykisk helse, og forskningen på behandling og forebygging av psykisk sykdom må derfor trappes kraftig opp. Særlig trengs det mer forskning på hvorfor forekomsten av psykiske lidelser blant unge har økt de senere årene. Skeive unge har ofte dårligere psykisk helse. Det er et stort behov for både bedre kunnskap om hvilke utfordringer skeive ungdommer møter, og tiltak som treffer.

Psykisk helsehjelp skal som all annen helsehjelp som hovedregel gis frivillig. Venstre anerkjenner at personer med alvorlige psykiske lidelser kan ha et særskilt behov for beskyttelse i kritiske sykdomsperioder, og vi vil legge til rette for at behovet for beskyttelse blir ivaretatt. Rettsvernet til pasienter under tvunget psykisk helsevern må ivaretas bedre, slik at man jevnlig får en reell faglig overprøvingsmulighet for bruken av tvang.

Venstre vil:

Sørge for flere lavterskeltilbud og rådgivningstjenester, blant annet med digital oppfølging og andre nye behandlingsmetoder.
Satse på forskning, slik at vi kan få mer treffsikre behandlingsmetoder av god kvalitet.
Øke antall døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, og sikre kompetanse og kompetansestøtte ved KAD plasser for å forebygge innleggelser i spesialisthelsetjenesten.
Øke kapasiteten i FACT-team og andre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene om enkeltpasienter.
Skape tilpassede botilbud med god behandling for de sykeste med psykisk sykdom, også der det kan være behov for å bruke tvang.
Gi et bedre tilbud til eldre med dårlig psykisk helse.
Utvikle tiltak for å sikre god rekruttering også utenfor storbyene.
Sørge for tilstrekkelig finansiering av tilbudet til mennesker som er dømt til psykiatrisk behandling.
Øke antall studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi.
Styrke selvmordsforebyggingen betydelig gjennom forsterket kompetanse på legevakter og i psykisk helsevern, samt mer støtte til frivillige organisasjoner som Mental Helse og Kirkens SOS.

HØYRE (H)

I pasientens helsetjeneste er god behandling av psykiske helseplager like viktig som av fysiske. Rask og riktig helsehjelp er først og fremst viktig for den som er syk, men det har også mye å si for samfunnet vårt. Psykisk helsehjelp må i større grad innrettes etter om hjelpen bidrar til bedre livskvalitet og mestring sett med pasientens øyne. Ventetidene må ned, og flere må få hjelp som faktisk hjelper. Høyre legger til grunn en nullvisjon for selvmord. Tre av fire som tar sitt eget liv, er menn, og halvparten av dem har ikke vært i dialog med hjelpeapparatet på forhånd. Vi skal skape gode forebyggende tiltak og en helsetjeneste som treffer gutter og menn bedre.

Den enkelte pasient skal kunne gi tilbakemeldinger underveis i behandlingsforløpet om hvordan behandlingen virker. Pasienterfaringer skal fanges opp systematisk og brukes aktivt i forbedringsarbeid. Det er viktig at pasienten kan ha innflytelse over behandlingen. Høyre vil sørge for at det er valgfrihet i tilbudet, og det skal være mulig å velge medikamentfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern.

Høyre vil

• sørge for en nasjonal utrulling av Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner der det er grunnlag for det, innen 2030. Kontinuerlig evaluere effekten av den psykiske helsehjelpen og publisere resultatene samt ventelistetall

• opprette et pilotprosjekt med utvikling og opprettelse av Rask psykisk helsehjelp ung, med styrket kunnskap om sosiale medier, mobbing og familie

• benytte forebyggingsprogrammer som har dokumentert effekt mot selvskading og selvmord, og utvikle målrettede tiltak mot selvmord i risikogrupper

• videreutvikle en mer tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste

• innføre en rett til vurdering og møte med fagperson innen tre uker ved henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)

• utvide aldersgrensen i barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) til 25 år

• etablere helseteam og andre tiltak som skal sikre at barn i barnevernsinstitusjon får den oppfølgingen de har rett på innenfor psykisk helsehjelp

• øke kapasiteten innenfor psykisk helsevern for barn, unge og voksne innenfor både døgnbehandling og poliklinisk behandling, slik at alle psykisk syke som trenger døgnbehandling, får det

• at alle kommuner skal ha tilgang på team (ACT/FACT) som gir oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet

FREMSKRITTSPARTIET (Frp)

Fremskrittspartiet er bekymret for at stadig flere, inkludert unge, sliter med psykiske plager. Vi ønsker å styrke tilbudet innen psykisk helse og tilpasse behandlingen til den enkelte. Det er nødvendig å redusere frafall fra utdanning og arbeidsliv som følge av psykiske helseutfordringer.

Mange pasienter kan behandles utenfor institusjon med tett faglig oppfølging, men det må også være nok institusjonsplasser for dem som trenger det. Differensierte tilbud er avgjørende for å redusere bruk av tvang og medisinering.

Finansieringen må endres slik at pengene følger pasienten til behandlingsstedet, noe som vil sikre rettigheter og redusere nedprioritering i kommunene. Offentlige og private tjenestetilbydere må likebehandles for å øke kapasiteten, redusere ventetiden og fremme kvalitet.

Samarbeid med aktører som tilbyr tjenester uten ventetid, som Fontenehusene, er viktig. Forebygging og tidlig innsats må styrkes, spesielt gjennom skolehelsetjenesten og psykologtilbud i kommunene.

Fremskrittspartiet vil:

likebehandle offentlige, ideelle og private tjenestetilbydere
styrke forebygging og tidlig innsats, særlig gjennom skolehelsetjenesten
sikre nok kapasitet i behandlingsforløpet, inkludert institusjonsplasser og psykiatriambulanser
gjennomgå finansieringsordningen for barne- og ungdomspsykiatrien
styrke ettervern med arbeidsrettede lavterskeltilbud for personer med psykiske helseutfordringer
forhindre selvmord gjennom styrket innsats og forebygging
etablere flere døgnplasser i samarbeid med ideelle og private aktører
støtte lavterskeltilbud i samarbeid mellom kommune og frivillighet
sikre at pasienter med psykiske utfordringer får god helsehjelp, og at behandling i større grad også tar hensyn til behov, ikke diagnoser

Denne artikkelen har som mål å gi en oversikt over det partiene selv skriver om psykisk helse-politikk i sine programmer. Dette gir ikke et uttømmende bilde. Vi vil publisere flere saker som dekker dette feltet fra andre vinkler.