I 2006 vedtok FNs generalforsamling CRPD – Convention on the Rights of Persons with Disabilities. Konvensjonen trådte i kraft i 2008. Norge ratifiserte CRPD – på norsk Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i 2013. Norge er dermed folkerettslig forpliktet av konvensjonen, men siden den ikke er inkorporert i norsk lov, er den ikke rettskraftig. For WSO er det av stor betydning at CRPD inkorporeres i Menneskerettighetsloven. Den vil da få forrang fremfor Psykisk helsevernloven, som diskriminerer mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse. Denne artikkelen undersøker de norske politiske partienes standpunkt i dette spørsmålet.
Del 1 – Hvorfor CRPD er viktig
CRPD – Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne utgjør en utdyping og spesifisering av diskrimineringsvernet. CRPDs formål er å sikre gjennomføring av menneskerettighetene for personer med funksjonsnedsettelser på lik linje med andre.
Artikkel 1 i CRPD reflekterer det såkalte «paradigmeskiftet» i tenkningen rundt mennesker med nedsatt funksjonsevne. Paradigmeskiftet innebærer at tilnærmingen til disse endres fra en medisinsk eller helse- og omsorgsfokusert tilnærming til en rettighetstilnærming. Dette innebærer for eksempel at en må spørre eller kartlegge hva en person ønsker, snarere enn at noen andre avgjør hva de mener er til personens beste. Paradigmeskiftet markerer en klar dreining fra å behandle personer med funksjonsnedsettelse som objekter til å behandle dem som subjekter og rettighetsbærere.
Med CRPD er menneskerettsvernet mot urettmessig tvangsbruk overfor mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse blitt forsterket og klargjort.
Artikkel 12, 14, 25 og 15
Artikkel 14, om frihet og personlig sikkerhet, lyder:
- Partene skal sikre at ethvert menneske med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre
- Har rett til frihet og personlig sikkerhet
- Ikke berøves friheten på ulovlig eller vilkårlig måte og at enhver frihetsberøvelse skjer på lovlig måte, og at nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse (…)
Artikkel 12, om likhet for loven, lyder:
- Partene bekrefter at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til overalt å anerkjennes som en person i rettslig henseende.
- Partene skal erkjenne at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre, på alle livets områder.
- Partene skal treffe hensiktsmessige tiltak for å gi mennesker med nedsatt funksjonsevne tilgang til den støtte de kan trenge for å kunne bruke sin rettslige handleevne. (…)
Artikkel 25, om helse, lyder:
Partene skal særlig (…)
D) kreve at medisinsk personell gir mennesker med nedsatt funksjonsevne like god behandling som den som gis til andre, herunder at behandlingen skal skje på grunnlag av fritt og informert samtykke, blant annet ved bevisstgjøring om menneskerettighetene, verdigheten, selvbestemmelsesretten og behovene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, gjennom opplæring og iverksettelse av etiske standarder for offentlige og private helsetjenester (…)
Det følger av CRPD at nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse. Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha rettslig handleevne på lik linje med andre på alle livets områder, samt ha tilgang til den støtten de trenger for å kunne utøve sin rettslige handleevne. De skal få de helsetjenestene de har behov for på grunn av sin nedsatte funksjonsevne, skal ha like god behandling som den som gis til andre, og at behandlingen skal skje på grunnlag av fritt og informert samtykke.
Artikkel 15, om tortur og lignende, lyder:
- Ingen skal utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. I særdeleshet skal ingen, uten sitt frie samtykke, utsettes for medisinske eller vitenskapelige eksperimenter.
- Partene skal treffe alle effektive lovgivningsmessige, administrative, rettslige eller andre tiltak for å hindre at mennesker med nedsatt funksjonsevne, på lik linje med andre, utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Overvåkningen av gjennomføringen av Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne håndteres av CRPD-komitéen, som statene rapporterer jevnlig til. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) overvåker også den nasjonale gjennomføringen av konvensjonen. CRPD-komiteen har vurdert enkelte former for tvang i psykiatrien, og har uttalt at: «The State party should abolish the use of net beds, restraints and other non-consensual practices used against persons with intellectual, mental and psychosocial disabilities in psychiatric hospitals and institutions.» Videre har tidligere spesialrapportør for tortur, Manfred Nowak, uttalt at CRPD skjerper beskyttelsen mot tortur for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I rapporten står det at: «mennesker med nedsatt funksjonsevne utsettes for medisinsk eksperimentering og inngripen, og irreversible medisinske behandlinger uten å ha gitt sitt samtykke (…) deriblant elektrosjokkbehandling og bruk av psykoaktive stoffer som nevroleptika.» Videre uttales det at: «FNs spesialrapportør er bekymret over at slike behandlinger, når de begås mot mennesker med nedsatt funksjonsevne, i mange tilfeller ikke blir synliggjort eller at de rettferdiggjøres, og ikke anerkjennes som tortur eller annen grusom, nedverdigende eller grusom behandling eller straff.»
FNs tidligere spesialrapportør mot tortur, Juan Mendez, har videre uttalt at: «Deprivation of liberty on grounds of mental illness is unjustified. (…) I believe that the severity of the mental illness cannot justify detention nor can it be justified by a motivation to protect the safety of the person or of others. (…) In making such an assessment, factors such as fear and anxiety produced by indefinite detention, the infliction of forced medication and electroshock, the use of restraints and seclusion, the segregation from family and community, should be taken into account.»
Dermed har FNs spesialrapportør gitt tydelig uttrykk for at frihetsberøvelse basert på nedsatt funksjonsevne og som medfører sterk smerte eller lidelse, faller inn under virkeområdet for torturkonvensjonen.
Del 2 – De politiske partiene og CRPD
To forslag om inkorporering
2020
Forslag fra SV om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Rødt og MDG stemte for. Alle de andre partiene stemte imot. Forslaget ble ikke vedtatt.
Forslaget ble fremmet av Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Mona Fagerås, Nicholas Wilkinson og Solfrid Lerbrekk.
2022
Forslag fra Rødt om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i norsk lovgivning. SV, Venstre, MDG, KrF og Pasientfokus stemte for. De andre partiene stemte imot. Forslaget ble ikke vedtatt.
Forslaget ble fremmet av Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar og Tobias Drevland Lund.
I tabellen lenger ned i denne artikkelen gir vi 2 poeng for å fremme et forslag om inkorporering av CRPD i Menneskerettighetsloven og 1 poeng for å stemme for forslaget.
St.prp. 21L – økt bruk av tvang
Stortingsproposisjon 31 L (2024-2025) – Endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling) åpnet for økt bruk av tvang i psykisk helsevern. WSO skrev i sitt høringssvar at flere av de foreslåtte lovendringene går i helt feil retning, både i forhold til menneskerettighetene og internasjonal utvikling, samt målet om trygg, tillitsbasert og tilgjengelig behandling. Tvang er til skade både for den fysiske og psykiske helsen, og departementet nevnte ikke potensiell skade ved tvangsbruk overhodet. WSO kom med sterk kritikk av forslaget om å endre tvangsdefinisjonen og om å tillate å gi elektrosjokk uten samtykke. Vi viser til saken på WSOs nettside: «Strid om tvang i Helse- og omsorgskomiteen» for flere detaljer om hvordan de politiske partiene forholdt seg i saken. Her vil vi særlig fremheve to forslag fra SV, Rødt og Pasientfokus som gikk imot flertallet:
- Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Pasientfokus
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle endringer og tiltak som gjøres på bakgrunn av Prop. 31 L (2024–2025), er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.»
I tillegg til forslagsstillerne, stemte MDG for. De andre partiene stemte imot. Forslaget ble ikke vedtatt.
- Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Pasientfokus
«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjøres et systematisk arbeid for å styrke tilbudet om frivillig helsehjelp og redusere bruk av tvang.»
I tillegg til forslagsstillerne, stemte Venstre og MDG for. De andre partiene stemte imot. Forslaget ble ikke vedtatt.
- Komiteens tilråding bokstav B.
«Stortinget ber regjeringen om å sette i gang en evaluering av praksisen knyttet til tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten, særlig med fokus på endringene i samtykkebegrepet og sykdomsvilkåret. Evalueringen bør starte innen tre år etter at lovendringene trer i kraft.»
Alle partiene med unntak av Fremskrittspartiet stemte for. Forslaget ble vedtatt.
I tabellen lenger ned i denne artikkelen gir vi Rødt, SV og Pasientfokus 1 poeng hver for å ha fremmet viktige forslag for å styrke menneskerettigheter i psykisk helsevern.
Skriftlige spørsmål i Stortinget om henviser til CRPD
Når partiene stiller spørsmål i Stortingets spørretime med henvisning til CRPD, gir det en indikasjon på deres engasjement for konvensjonen. Hvor relevante spørsmålene er i forhold til WSOs temaområde varierer. Med det forbeholdet at det forteller oss noe og ikke alt, har vi telt hvor mange ganger hvert parti har stilt et spørsmål relatert til CRPD fra 2014 til i dag. SV kommer høyest opp med 22 spørsmål. Dernest følger Arbeiderpartiet med 8 spørsmål. Krf og Frp har begge stilt spørsmål knyttet til CRPD 4 ganger. MDG og Venstre har gjort det 3 ganger. Senterpartiet har gjort det 1 gang. På bakgrunn av dette gir vi 2 poeng til SV og 1 poeng til Arbeiderpartiet i tabellen lenger ned i artikkelen.
Vi siterer to av spørsmålene med svar for å gi et fyldigere innblikk i hvordan partiene forholder seg:
Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren
Dokument nr. 15:2052 (2021-2022)
Innlevert: 12.05.2022
Sendt: 13.05.2022
Besvart: 19.05.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Andreas Sjalg Unneland (SV)
Spørsmål
Andreas Sjalg Unneland (SV): Når vil regjeringen legge frem sak om inkorporering av CRPD og statsråden igangsette et arbeid og legge frem sak for Stortinget om Lov om beslutningsstøtte, slik Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har anbefalt for å sikre at norsk lovgivning og dagens vergemålslov endres for å være i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser?
Begrunnelse
Stortinget besluttet i Stortingsvedtak 848-27.04.2021: «Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den.» Jeg forutsetter at det er igangsatt arbeid med dette, og at statsråden kan fortelle når regjeringen vil legge frem sak for Stortinget. Ut fra de vurderinger som nå er gjort av NIM og LDO bør denne inneholde forslag til Lov om beslutningsstøtte.
LDO har sammen med NIM, Stortingets rådgivende organ for spørsmål vedrørende menneskerettigheter, i brev 20.03.2020 anbefalt daværende regjering å inkorporere FN CRPD i norsk lov. Dette er noe som også regjeringen ønsker i Hurdalserklæringen. Som det fremgår av deres brev er konvensjonen ratifisert uten reservasjoner, og er derfor bindende for Norge i sin helhet.
Tolkningserklæringene som ble avgitt i forbindelse med ratifikasjonen kan ikke oppfattes som reservasjoner, men viser til at Norge forstår konvensjonen slik at norsk lov er i samsvar med konvensjonsforpliktelsene. Rapporter fra CRPD-komiteen har likevel vist at det er strid mellom konvensjonsbestemmelser, blant annet artikkel 12, og gjeldende Vergemålslov.
LDO anbefalte høsten 2021 i rapporten «Retten til selvbestemmelse» at departementet igangsatte et arbeid med Lov om beslutningsstøtte. Hovedformålet med en slik lov er å sikre lik rett til å utøve rettslig handleevne og selvbestemmelse gjennom et frivillig tilbud om beslutningsstøtte til personer som har behov for dette. NIM har nå anbefalt det samme i rapporten «Inkorporering av CRPD i norsk rett», publisert i mars 2022. Her konkluderer NIM med at CRPD artikkel 12 forutsetter at det må innføres et system for beslutningsstøtte, og begrensninger i rettslig handleevne kan kun foretas hvis beslutningsstøtte ikke fører fram.
Det er særlig personer med kognitive funksjonsnedsettelser som i dag blir fratatt muligheter for selvbestemmelse gjennom vergemålsloven. Innvendinger mot å endre loven har vært at enkelte ikke selv tydelig kan uttrykke egen vilje og egne valg. Dette er i seg selv ingen grunn for å frata enkeltpersoner rettslig handleevne. Isteden bør det gjennom lovbestemmelser legges opp til at målet er at personens egen vilje skal styre beslutninger og prioriteringer for eget liv.
Emilie Mehl (Sp)
Svar
Emilie Mehl: Den norske vergemålsloven, som trådte i kraft i 2013, er utformet blant annet for å ivareta Norges menneskerettslige forpliktelser etter FNs konvensjon for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Vergens hovedoppgave i et alminnelig frivillig vergemål er å yte beslutningsstøtte, slik at personer med behov for bistand kan utøve sin rettslige handleevne og selvbestemmelse på lik linje med andre.
Individtilpassede frivillige vergemål fyller etter Norges syn kravene til beslutningsstøtteordninger som CRPD artikkel 12 stiller. Jeg nevner at CRPD-komiteens oppfatninger om artikkel 12 i denne sammenheng er omstridt, og at en rekke stater legger til grunn samme forståelse av konvensjonen som Norge.
Jeg er enig i at det at enkeltmennesker ikke tydelig kan uttrykke egen vilje og egne valg, i seg selv ikke er en grunn til å begrense deres rettslige handleevne eller se bort fra deres vilje. Dette er også gjeldende rett. Jeg viser til Lovavdelingens tolkningsuttalelse av 21. mars 2018 (18/119 EP AMSL/bj), der det er fastslått at vergen ikke kan opptre i strid med personens ønsker og vilje i et ordinært vergemål, og at alminnelig vergemål ikke kan opprettes for en person som ikke ønsker det. Dette prinsippet ligger allerede til grunn. Fratakelse av rettslig handleevne kan bare besluttes av domstolene i tilfeller hvor det ikke finnes andre løsninger for å ivareta personens rettigheter. Fratakelse skal i tråd med det minste middels prinsipp begrenses til det strengt nødvendige.
Det at vergemålsloven ikke er folkerettsstridig, betyr ikke at det ikke er rom for forbedringer i loven eller i praksis. Jeg viser til at Stortinget i et enstemmig anmodningsvedtak 27. april 2021 ba regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen. Arbeidet med mulige lovendringer er i gang, og har prioritet i departementet. Statens sivilrettsforvaltning som sentral vergemålsmyndighet og statsforvalterne i de enkelte fylker gjør allerede en stor innsats for å sikre en enhetlig og god praksis. Både vergemålsmyndighetene og sivilt samfunn vil bli tatt med på råd i det videre arbeidet med å følge opp Stortingets anmodningsvedtak.
Siden november 2018 har departementet gjennomført tre høringer om mulige endringer i vergemålsloven. Den siste av disse, om tilrettelegging for digitale vergefullmakter, ble avsluttet 21. mars 2022. Departementet arbeider nå med å følge opp forslagene til lovendringer som har vært på høring, og jeg tar sikte på å legge frem en sak for Stortinget så snart som mulig.
Regjeringen fører en offensiv likestillingspolitikk, og det er viktig for oss å sikre at rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse blir godt ivaretatt. Som det fremgår av Hurdalsplattformen, mener Regjeringen at dette formålet ivaretas best ved inkorporasjon av CRPD i norsk lov, og vi er i gang med å vurdere hvordan dette punktet skal følges opp.
Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til kultur- og likestillingsministeren
Dokument nr. 15:728 (2024-2025)
Innlevert: 20.12.2024
Sendt: 20.12.2024
Besvart: 07.01.2025 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery
Rasmus Hansson (MDG)
Spørsmål
Rasmus Hansson (MDG): Kan statsråden bekrefte at regjeringen vil legge frem en sak for Stortinget for å inkorporere FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lov i løpet av våren 2025, og kan statsråden bekrefte at det da vil legges opp til at CRPD vil inkorporeres i menneskerettsloven?
Begrunnelse
I Hurdalsplattformen lovet regjeringen “å inkorporere FNs konvensjon for rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lov”. Nå har saken vært på høring, og de faglige anbefalingene er tydelige på at CRPD bør inkorporeres i menneskerettsloven. Men det er fortsatt mange funksjonsnedsatte som ikke får oppfylt sine rettigheter, og mange kommuner tar ikke situasjonen på tilstrekkelig alvor.
Lubna Boby Jaffery (A)
Svar
Lubna Boby Jaffery: Jeg viser til svar sendt Stortinget 17. desember på likelydende spørsmål.
Vi sier i Hurdalsplattformen at vi vil inkorporere CRPD i norsk lov. Spørsmålet om inkorporering av CRPD i norsk rett er en kompleks sak. Regjeringen nedsatte derfor et ekspertutvalg for a utrede konsekvensene av inkorporering. Utvalgets innstilling er ikke enstemmig. Kompleksiteten i saken reflekteres også i høringsinnspillene. Et flertall av høringsinstansene ønsker inkorporering i menneskerettsloven, men det er også motargumenter som må vurderes nøye. Det er viktig at alle hensyn og nyanser kommer fram og blir grundig vurdert.
Sett i lys av utredningen og resultatene av høringen, ønsker regjeringen å sikre at det gjøres en grundig og fullstendig vurdering av hvordan inkorporering skal skje i norsk rett. Dette innebærer at spørsmålet om hvordan en inkorporering skal skje fortsatt er til vurdering. Jeg vil også understreke at Norge allerede er folkerettslig forpliktet til å følge CRPD, uavhengig av gjennomføringsmåte.
Nåværende partiprogrammer
Her er det en viktig detalj å legge merke til: Forskjellen på å erklære at en vil inkorporere CRPD i Menneskerettighetsloven til forskjell fra bare å «inkorporere CRPD i lov». Sistnevnte betyr i praksis Likestillings- og diskrimineringsloven. Det er bare hvis CRPD inkorporeres i Menneskerettighetsloven at den vil få forrang fremfor andre lover, som Psykisk helsevernloven.
Rødt skriver:
«Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få innfridd sine menneskerettigheter på lik linje med alle andre i samfunnet. Mennesker med funksjonsnedsettelser skal ikke diskrimineres bort fra samfunnsdeltakelse. Krav til universell utforming både fysisk og på informasjons- og kommunikasjonsfeltet må da håndheves langt strengere enn det som er dagens praksis. Rødt skal sikre at CRPD blir inkorporert i norsk lovverk.»
Her er det en diskrepans. Rødt har tidligere gått inn for inkorporering i Menneskerettighetsloven, mens de i det nåværende partiprogrammet bare skriver «inkorporering i norsk lovverk». Det er uvisst om de har endret standpunkt, eller om dette er en feil i partiprogrammet. Foreløpig velger vi å tolke det som at Rødt er for inkorporering i Menneskerettsloven, og vi vil oppdatere denne artikkelen etter å ha spurt dem om dette.
Sosialistisk venstreparti skriver:
«Det er på høy tid at Norge blir et land der alle har mulighet til å delta på lik linje. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) må inkorporeres i den norske menneskerettighetsloven, og vi trenger langsiktige handlingsplaner for å sikre at alle kan delta, uavhengig av funksjonsnivå.»
Arbeiderpartiet skriver at de vil:
«innlemme FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i den norske menneskerettighetsloven.»
Miljøpartiet de Grønne vil:
«Ta inn FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, på samme måte som FNs barnekonvensjon og FNs kvinnekonvensjon.»
Partiet Sentrum mener:
«at CRPD må inkorporeres i menneskerettsloven, slik at CRPD går foran øvrig norsk lovverk dersom det er motstrid.»
Venstre vil:
«At Norge skal inkorporere hele FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med valgfrie protokoller, i den norske menneskerettsloven.»
Når de gjelder de andre partiene, har Pasientfokus, som bare stiller til valg i Finnmark, ikke et partiprogram. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet skriver bare at de vil: «inkorporere CRPD i norsk lov.» Fremskrittspartiet vil ikke inkorporere CRPD. Høyre nevner ikke CRPD overhodet i sitt partiprogram.
I tabellen gir vi 2 poeng til hvert av de partiene som oppgir i sitt nåværende program at de vil inkorporere CRPD i norsk lov.
Å gjengi et saksfelt med tall, slik vi gjør i tabellen under, gir alltid opphav til skjevheter og unøyaktigheter. Partiene under har ikke vært representert på Stortinget like lenge, eller de er det ikke overhodet, og man kan alltid diskutere hvordan noe skal vektes. Et annet viktig hensyn, hvilke andre partier et parti kan tenke seg å samarbeide med, evt. inngå hestehandler med, er ikke tatt med her. Tross disse forbeholdene gir tabellen et ganske godt oversiktsbilde over hvor partiene står når det gjelder menneskerettigheter i psykisk helsevern.
| R | SV | Ap | Sp | MDG | Pf | Sent. | V | Krf | H | Frp | |
| 2020 Forslag fra SV | 1 | 2 | 1 | ||||||||
| 2022 Forslag fra Rødt | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | |||||
| St.prp. 21L | 1 | 1 | 1 | ||||||||
| Spørsmål i Stortinget | 2 (22 g) | 1 (8 g) | (1 g) | (3 g) | (4 g) | (3 g) | (4 g) | ||||
| Nåværende program | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | 2 | |||||
| 6 | 8 | 3 | 0 | 4 | 2 | 2 | 3 | 1 | 0 | 0 |
Kilder/ forslag til videre lesning:
FN Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne https://fn.no/avtaler/menneskerettigheter/konvensjon-om-rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne
LDO «CRPD: Rett til frihet, personlig sikkerhet og likeverdige helsetjenester for personer med psykososiale funksjonsnedsettelser. Innspill til Norske myndigheter» https://www.nhri.no/wp-content/uploads/imports/MDkuMDcuMTQuMDguMjAuNDZMRE9fUmFwcG9ydENSUEQ=.pdf
Stortingets nettsider https://www.stortinget.no/
WSO «Strid om tvang i Helse- og omsorgskomiteen» https://wso.no/2025/03/strid-om-tvang-i-helse-og-omsorgskomiteen/
WSO «Regjeringens forslag et alvorlig tilbakeskritt for menneskerettigheter og trygg behandling» https://wso.no/2025/01/regjeringens-forslag-et-alvorlig-tilbakeskritt-for-menneskerettigheter-og-trygg-behandling/