Joar Tranøy fikk Ketil Njaa Solbergs menneskerettighetspris for 2025

Ketil Njaa Solbergs menneskerettighetspris 2025 for kamp mot krenkelser, overgrep og tvang i psykisk helsevern ble tildelt Joar Tranøy. Prisen deles ut til en person eller organisasjon som har utmerket seg gjennom sitt arbeid mot krenkelser, overgrep og tvang overfor personer med psykososial funksjonsnedsettelse og/eller arbeid for styrking av denne gruppens menneskerettigheter. Prissummen er på kr. 20 000 og deles ut fra Ketil Njaa Solbergs minnefond, opprettet og forvaltet av Menneskerettighetsstiftelsen ReDo. Prisen ble utdelt på seminaret «Sprenging av de lukkede rom» på Litteraturhuset i Oslo søndag 26. oktober.

Om prisvinneren

Psykisk helsevern i Norge bærer fortsatt preg av undertrykkende strukturer og praksiser som krenker grunnleggende menneskerettigheter. Bruken av tvang, frihetsberøvelse og medisinske inngrep uten fritt og informert samtykke skjer i strid med internasjonale menneskerettighetsstandarder og representerer et klart brudd med prinsippene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Den biomedisinske modellen og lovverket som legitimerer slike inngrep har over tid vært gjenstand for alvorlig og gjentatt kritikk fra både nasjonale og internasjonale organer. Likevel opprettholdes et system som systematisk fratar mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser retten til selvbestemmelse, autonomi og reell rettssikkerhet.

Vår kunnskap om de grove overgrepene som er begått i behandlingens navn, er ikke et resultat av psykiatriens egen vilje til selvransakelse. Den skyldes i stedet modige forskere, forfattere, historikere, samfunnsdebattanter og overlevere som med utholdenhet og integritet har dokumentert sannheten – ofte i møte med betydelig motstand. Det er gjennom deres arbeid at overgrep, fortielser og maktmisbruk er blitt brakt frem i lyset, og at historien i det hele tatt kan fortelles.

Årets prisvinner har viet sitt liv til å dokumentere og motarbeide overgrep i psykisk helsevern. Med urokkelig integritet og stort personlig mot har han løftet frem de usynlige og maktesløse, og gitt stemme til dem som ble påført lidelse i medisinens og samfunnets navn.

Som psykolog, kriminolog og historiker har prisvinneren forent faglig tyngde med et dypt menneskelig engasjement. Han har brukt sin brede kunnskap til å dokumentere urett og avdekke systematiske krenkelser begått mot mennesker i psykiatriske institusjoner – krenkelser som lenge ble fornektet eller bagatellisert.

Hans arbeid med å avsløre forfalskningen av lobotomiens historie ved Gaustad sykehus utløste en omfattende offentlig debatt, og førte direkte til nedsettelsen av Lobotomiutvalget i 1992. Utvalgets konklusjoner bekreftet i hovedsak hans funn, og som en følge av dette ble det i 1995 vedtatt billighetserstatning til lobotomiofre – en historisk anerkjennelse av den uretten som var begått.

Han budskap ble for sterk kost for de etablerte maktbastionene og akademia, og han måtte tåle sterk kritikk. Han ble forsøkt marginalisert, men stod stødig i sine funn, og ettertiden har bekreftet at han hadde rett.

Gjennom et omfattende forfatterskap – med bøker som I sinnsykehusets vold, Reitgjerdet ødela mitt liv, Psykiatriens kjemiske makt og Til pasientens beste har han bidratt til en nødvendig oppvåkning om hva som faktisk skjedde innen norsk psykiatri.

Han har aldri søkt makt eller posisjoner, men brukt sin stemme til å utfordre den. Gjennom tiår med forskning, formidling og aktivisme har prisvinneren stått i stormen – ofte med store personlige kostnader.

Årets prisvinner har stått på ofrenes side, for dem som ble fratatt sin stemme, sin frihet og sitt menneskeverd. Han har bidratt til at de tause delene av vår historie ikke lenger kan forties, og inspirert nye generasjoner til å føre kampen videre for rettferdighet, sannhet og verdighet.

Vi hedrer en modig forfatter, forsker og menneskerettighetsforkjemper som har utfordret makten, og vist at én stemme kan bidra til å endre historien.