Inger-Mari Eidsvik med Føniks advokater og støtte fra ICJ-Norge (Den internasjonale juristkommisjon) har vært gjennom mange runder i retten for å stadfeste at den norske staten har brutt menneskerettighetene ved tvangsbehandling i psykisk helsevern. Nylig gikk ankefristen ut, og det er dermed klart at dommen blir stående. Jeg snakket med Stine Moen i Føniks advokater om betydningen av dommen. | WSO – We Shall Overcome
Det er en stor og viktig seier, sier Moen. Domstolen har fastslått at Inger-Mari Eidsviks rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 3 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 7, som er forbudet mot tortur, er brutt i forbindelse med tvangsmedisinering og bruk av isolasjon.
Videre er det fastslått at Inger-Mari Eidsviks rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 14/SP artikkel 26, som er forbudet mot diskriminering, er brutt i forbindelse med behandlingen og også at hennes rett til privatliv er krenket jf. EMK art.8/SP art. 17.
Dommen viser at det stilles strenge krav for i det hele tatt få lov til å bruke tvang. Som Mads Andenæs, professor i jus og i Føniks advokater sa, «Det er ikke deres frie faglige skjønn, det er rettslige rammer for hva de kan gjøre.»
Samtidig illustrer dommen at rettssikkerheten er svært dårlig for de som utsettes for tvang og tvangsmedisinering i Norge. For i det hele tatt å få prøvet om man utsettes for menneskerettighetsbrudd, må man gå til sivilt søksmål mot staten hvor man risikerer å måtte betale sine egne og statens omkostninger hvis man taper. Vi har møtt sterk motstand fra statens advokater, og vært to runder i tingretten, to runder i lagmannsretten og en runde i Høyesterett. Dette ville ikke ha vært mulig å gjennomføre hvis ikke saken hadde vært en del av Pro bono- prosjektet til ICJ- Norge og vi som advokater hadde vært villige til å bære den økonomiske risikoen.
«Rent medisinsk faglig,» uttalte Moen, er det første gang det er anerkjent i en dom at behandlere faktisk står overfor et valg å gi antipsykotika med tvang eller la psykosen brenne ut av seg selv. Dette er et faktum som det stort sett aldri opplyses om hverken til pasientene, pårørende eller i vanlige klagesaker om tvang og tvangsmedisinering. Dette rokker også ved det etiske og moralske grunnlaget for i det hele tatt å tillate tvangsmedisinering, særlig når man ser det i lys av de alvorlige bivirkningene disse medisinene gir og de traumene mange pasienter opplever etter å ha opplevd tvang og tvangsmedisinering.
«Jeg hadde håpet,» sa hun videre, «at domstolen skulle overprøve kravet til medisinsk nødvendighet, et vilkår som må være tilstede for at tvangsbehandlingen ikke skal være i strid med torturforbudet, men dette ble ikke satt på spissen i dommen. Vi hadde en omfattende bevisførsel som viser hvordan man kan behandle psykosepasienter uten tvang og tvangsmedisinering, bla. vitnet psykiater Martin Zinkler fra Tyskland om hvordan de i Heidenheim distrikt og sykehus, ikke tvangsmedisinerte en eneste pasient i periodene 2011 – 2016 etter at den tyske konstitusjonsdomstolen forbød tvangsmedisinering i flere år. Han fortalte at de ble tvunget til å arbeide annerledes, noe som ga mye bedre samarbeidsklima og resultater. Dere kan lese mer om Heidenheim sykehus her:
https://wso.no/2023/06/om-heidenheim-sykehus-i-who-veilederen-2021/
Eidsviks sak om erstatning, som norske domstoler har ment er foreldet, er klaget inn til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. «Vi venter fortsatt på en avgjørelse derfra», avslutter advokaten.
#WSO #WSO-weshallovercome