«Godt nytt år!
Som helse- og omsorgsminister er det viktig for meg å bli kjent med bruker-og pårørendeorganisasjoner som arbeider med psykisk helse. Jeg er interessert i å lytte og høre nærmere hva dere er opptatt av. Derfor inviterer jeg til et møte i Helse- og omsorgsdepartementet…
…Jeg ønsker at alle legger frem tre korte hovedbudskap som dere er spesielt opptatt av, og at vi deretter har en dialog.«
Slik lød invitasjonen fra helseminister Jonas Gahr Støre, som gikk ut til disse 9 organisasjonene: Mental Helse, LPP, Voksne for Barn, Aurora, WSO, Hvite Ørn, Mental Helse Ungdom, ADHD-foreningen og Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser.
Det var ett inspirerende møte iform av at alle organisasjonene virket enige og utfylte hverandre i mye av det som trengte å sies. Dette var viktig, for hver organisasjon alene fikk bare 3-5 min på å fremlegge sin sak.
Noe av det som ble løftet er «de som faller utenfor systemet idag», reell brukermedvirkning på alle nivåer, helbredelse i.fht. effekt av medisiner/symptomfrihet og problemer ved den medisinske modell, behovet for økt kvalitet og medisinfrie/medisinfrivillige behandlingsforløp, behovet for øremerkede midler og opprustning av kunnskapen rundt psykisk helse; fra bevisstgjøring av egen psykisk helse i skolens arena til opplæring av helsepersonell og helseforetak i menneskerettigheter og kvalitet (målt etter våres premisser).
Helt tydelig var det fra alle organisasjonene at den største hjelpen i en psykisk krise idag ofte kommer fra en selv, ofte gjennom hjelp fra andre mennesker med lignende erfaringer eller venner og familie som en har rundt seg, ikke fra dagens behandlingstilbud. Det at denne erfaringskunnskapen må inn i behandlingstilbudene ble gjentatt flere ganger.
Tvang og uverdig behandling ble også løftet av flere organisasjoner. Siv Helen Rydheim og Liv Skree representerete WSO og her er et utdrag fra innlegget:
«Dessverre så er situasjonen i dag at det skjer et selvmord hver tredje dag under norsk psykisk helsevern. Psykiatriske pasienter mister i gjennomsnitt 15-25 år av levetiden sin og en av tre tvangsinnlagte skrives ut på tvang uten døgnopphold. Bruken av tvang går ikke ned og bruken av ECT øker. For altfor mange oppleves tvangspsykiatrien uholdbar, nedverdigende og skadende….
….Vi stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig at noen mennesker blir påført helseskade, og om vårt lovverk som diskriminerer en gruppe borgere er med på å legitimere overgrep. Vi krever mulighet til å velge behandling vi selv har tro på at virker.»
WSO sitt innlegg kan leses i sin helhet her
Vi valgte å fokusere på disse 3 områdene:
1. VALGMULIGHETER AV MEDISINFRIE OG MEDISINFRIVILLIGE BEHANDLINGSFORLØP
2. MENNESKERETTIGHETER OG IKKE-DISKRIMINERENDE LOVGIVNING TIL INTERNASJONAL STANDARD
3. RETTSIKKERHET OG BESKYTTELSE MOT OVERGREP
Desverre måtte helseministeren gå midt i vårt 3. punkt for å reise til Bergen og møte pårørende i forbindelse med gissel-tragedien i Algerie, men møtet fortsatte da det var seks organisasjoner igjen etter oss.
Selv om vi på ingen måte ønsker å trivialisere eller forminske lidelsene til familiene til ofrene for tragedien, kan vi ikke hjelpe for å utrykke vår frustrasjon over at ikke den samme mengden oppmerksomhet / politisk vilje er viet menneskerettighetsbruddene som skjer under tvungent psykisk helsevern i Norge.
WSO ser på dette møtet som en velvilje fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sin side til å lytte og tørre og gå i roten av problemene, og selv om helsiministeren måtte gå, satt avdelingsdirektør, Thor Rogan, ved bordet og noterte hele veien, det samme gjorde statssekretær Kjell Erik Øie.
….så vi får smøre oss med enda litt mer tålmodighet og prøve å unngå tvangsinnleggelser også i det neste året mens vi fortsetter å håpe på/jobbe for at det skjer endring!