WSO savner et gjennomgående fokus på menneskerettigheter og CRPD i utarbeidelsen av nasjonale faglige råd for brukermedvirkning.
Vi savner at de utfordringene som beskrives under Bakgrunn og formål adresseres mer direkte. Det fremstår ikke tydelig hvordan rådene skal endre det store gapet mellom hvordan tjenestebrukere og tjenesteutøvere opplever at brukermedvirkning er ivaretatt. Mange av rådene bygger på rettigheter som allerede er lovfestet, men som likevel ikke blir gjennomført i praksis på en måte som oppleves som reell medvirkning for organisasjoner/brukere. Ved å unngå å adressere mer konkret hva som hindrer god brukermedvirkning, blir rådene i vår mening mindre virkningsfulle.
Fordommer i psykisk helsevern
Psykisk helsevern er preget av grunnleggende forståelser om manglende sykdomsinnsikt, at man ikke forstår sitt eget beste og definisjonsmakt hos behandlere over både hva som er menneskers problem og hva løsningen skal være. Dette har konsekvenser også utover de menneskene som til enhver tid blir utsatt for formelle tvangsvedtak. WSO erfarer at disse fordommene og forståelsene er et grunnleggende hinder for å oppnå reell brukermedvirkning.
Tvang og retraumatisering
Vi mener videre det er problematisk at rådene ikke adresserer de gruppene som i minst grad sikres god bruker- og pårørendemedvirkning. Dette vil gjøre rådene mindre egnet til å oppnå de endringene som ligger i målene.
WSO representerer en lite maktsterk gruppe, som har opplevd/opplever tvang og krenkelser og feilbehandling i helsetjenesten. Det er en marginalisert gruppe, med lav påvirkningsmulighet og lav selvbestemmelse. Mennesker med disse erfaringene har i utgangspunktet lavere mulighet for brukermedvirkning på individnivå, og også som konsekvens av behandlingen på system- og tjenestenivå. Mange er påført traumer av behandlingen de har blitt utsatt for, og står i en konstant kamp med behandlingsapparatet for å få støtte som faktisk hjelper dem eller deres pårørende. Dette begrenser muligheten for deltagelse i råd og utvalg og tradisjonell brukermedvirkning.
For mennesker med våre erfaringer kan tradisjonelle brukermedvirkningsarenaer i helsetjenestene innebære en risiko for retraumatisering og negative opplevelser, og en ytterligere opplevelse av marginalisering og å ikke bli hørt. Å få til økt deltagelse på system-, tjeneste og individnivå fra en marginalisert gruppe, som har erfaring med å ikke kunne påvirke og endre hverken eget liv eller rammene i helsetjenesten, krever bevisstgjøring og tilrettelegging av form på brukermedvirkningsarenaer.
Opplevelsesgap
WSO vil legge vekt på den diskrepans som finnes mellom bruker- og pårørendes opplevelse av å få informasjon og oppfylt retten til medvirkning og fagfolkets opplevelse av at dette gis. Da er det tydelig at det er et stort forbedringspotensial og sannsynlig en vei å gå for å sikre en godt gjennomført implementering av rådene. Det vil bli nødvendig med en endringsprosess i tjenestene, og det vil kreve både ressurser og riktig innstilling for å bli gjennomført. Våre medlemmer opplever at kunnskapen om menneskerettigheter og CRPD er lav i tjenestene og ser det som nødvendig at kunnskapen på området økes hos ansatte som et ledd i en kvalitetsforbedringsprosess for implementering av rådene for bruker- og pårørendemedvirkning. Her kunne for eksempel WHOs e-læringskurs QualityRights bli brukt. Et annet forslag er innsatsstyrt finansiering av implementeringsprosesser.
Teksten er hentet fra WSOs Høringsinnspill – nasjonale faglige råd for bruker- og pårørendemedvirkning i rus- og psykisk helsefeltet, se Høringsuttalelser
Se også – QualityRights – WHOs globale initiativ for å styrke menneskerettighetene til mennesker med psykososiale, kognitive og intellektuelle funksjonsnedsettelser