Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har levert sin innstilling til St.prp. 31L , som foreslår økt adgang til tvang i psykisk helsevern. Komiteen er delt i synet på adgang til tvang versus menneskerettigheter og rettssikkerhet for pasienter.
WSO deltok på den muntlige høringen i saken 28. januar 2025. WSOs skriftlige høringssvar kan leses her.
Det er en omfattende innstilling komiteen kommer med, vi har trukket frem de viktigste områdene for WSO.
EVALUERING AV TVANGSBRUK
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, mener at utforming av regler for sensitive områder som bruk av tvang, må skje basert på kunnskap. Reglene må følges opp, og det må sikres at de praktiseres i tråd med Stortingets intensjoner.
Flertallet vil derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å sette i gang en evaluering av praksisen knyttet til tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten, særlig med fokus på endringene i samtykkebegrepet og sykdomsvilkåret. Evalueringen bør starte innen tre år etter at lovendringene trer i kraft.»»
***
NEDBYGGING FØRER TIL MER TVANG
SV, Rødt og Pasientfokus mener at det ikke er manglende mulighet for å bruke tvang som er hovedproblemet: «Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus sin tilnærming er at den største utfordringen innenfor psykisk helsevern ikke er begrensning i muligheter for å bruke tvang, men at tilbudet innen psykiske helsevern over mange år er redusert. Dette gjelder både institusjonsplasser i spesialisthelsetjenesten og psykisk helsevern i kommunehelsetjenesten. (…) Disse medlemmer mener denne nedbyggingen øker presset for mer bruk av tvang.»
SV, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
««Stortinget ber regjeringen sikre at det gjøres et systematisk arbeid for å styrke tilbudet om frivillig helsehjelp og redusere bruk av tvang.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle endringer og tiltak som gjøres på bakgrunn av Prop. 31 L (2024–2025) er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.»»
SV foreslår videre en rekke tiltak for å styrke psykisk helsevern.
***
PROBLEMATISK MED «RIKTIG BRUK AV TVANG»
Arbeiderpartiet og Senterpartiet står fast på det de mente før høringsrunden: «Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil trekke fram at det § 1-1 i psykisk helsevernloven foreslås å presisere at formålet med loven er å forebygge, begrense og fremme riktig bruk av tvang. Disse medlemmer vil også trekke fram forslaget om å ta inn at loven skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasienter, nærmeste pårørende og helse- og omsorgstjenesten.»
Dette med å legge til «riktig bruk av tvang» i formålsparagrafen er det mange høringsinstanser som har vært skeptiske til. SV, Rødt og Pasientfokus trekker frem Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). LDO påpeker at forslaget om å legge til «riktig» etter «forebygge og begrense» i formålsparagrafen bidrar til uklarhet, og svekker signalet om at psykisk helsevern skal forebygge og begrense tvang, bygge på respekt for pasientautonomi og være i tråd med menneskerettighetene.
***
SENKE BEVISKRAVET FOR MANGLENDE BESLUTNINGSKOMPETANSE
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil senke beviskravet for manglende beslutningskompetanse fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig». Dette er det mange høringsinstanser som har uttalt seg kraftig om.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus støtter de høringsinstanser som er kritiske til å senke beviskravet, som Spiseforstyrrelsesforeningen, Norsk psykologforening, Advokatforeningen, Mental Helse, Unge funksjonshemmede, Landsforeningen- We Shall Overcome, Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM), Forandringsfabrikken og Likestillings- og diskrimineringsombudet er kritiske. Disse organisasjonene mener endringen ikke er et egnet tiltak til å ivareta individets selvbestemmelse og rettssikkerhet, og frykter at det kan føre til økt brukt av tvang.
SV og Rødt siterer WSO i innstillingen:
«Å bli fratatt samtykkekompetansen i psykisk helsevern åpner for noen av de mest alvorlige inngrepene som er lovlig i norsk sivilrett. Konsekvensene er åpenbart svært store for den enkelte. Å senke beviskravet vil svekke rettssikkerheten ytterligere for en gruppe som allerede er svært utsatt for rettighetsbrudd, og som har liten mulighet til å reelt rettslig overprøve vedtakene.»
SV og Rødt viser videre til at det også påpekes at et senket beviskrav kan føre til mindre krav til undersøkelse og begrunnelse, og tilsvarende makt til den faglig ansvarlige. Enkelte fremhever også at endringen vil være uheldig i lys av FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).ELEKTROSJOKK MED TVANG
I regjeringens forslag åpner de for å kunne bruke elektrosjokk med tvang. Behandlere skal kunne treffe vedtak om ECT uten samtykke for en pasient som mangler beslutningskompetanse, hvis manglende ECT kan medføre alvorlig fare for personens liv i løpet av noen uker, eller dersom pasienten ikke motsetter seg behandling med ECT.
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at det foreligger viktige motforestillinger til regjeringens forslag. På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, følgende alternative forslag:
«Psykisk helsevernlov § 4-4 b skal lyde:
§ 4-4 b Elektrokonvulsiv behandling
ECT kan bare brukes dersom pasienten samtykker til det. Hvis pasienten mangler beslutningskompetanse kan ECT bare brukes dersom pasienten har uttrykt ønske om slik behandling i en forhåndserklæring gitt på fritt og informert grunnlag.»
Det samme skal stå i pasient- og brukerrettighetsloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går derimot inn for regjeringens forslag om å gjøre det lovlig å bruke elektrosjokk uten samtykke.
Instillingen fra komiteen, Innst. 168 L (2024–2025), er tilgjengelig på Stortingets nettsider her.