I forbindelse med Inger-Mari Eidsviks søksmål mot staten for menneskerettighetsbrudd, uttalte hennes advokat, jusprofessor Mads Andenæs seg til NRK i går. «Domstolene må ta stilling til om den utstrakte tvangsmedisineringen og tvangsbehandlingen vi har i Norge, er i strid med loven og i strid med de internasjonale menneskerettighetene. Og det har de altså ikke gjort før. Det er derfor vi står her i Oslo tingrett,» sa han til NRK.
I sitt sluttinnlegg argumenterte Andenæs for at tvangsmedisinering med antipsykotika strider mot artikkel 2 i CRPD – FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som definerer «diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne». CRPD er sentral for tolkningen av EMK – Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og SP, og CRPD forbyr tvangsbehandling. Uavhengig av medikamentvirkninger, påstått sannsynlighet mv., krever medisinering med nevroleptika fritt og informert samtykke.
Det finnes knapt rettspraksis knyttet til psykisk helsevernslovens kapittel 4. Andenæs siterte tidligere sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, «Det er rettssikkerhetsmessig problematisk at domstolsprøving av tvangsmedisinering i praksis er avskåret. Den eneste vei som er åpen for pasienten, er for egen regning å anlegge ordinært søksmål om brudd på menneskerettskonvensjonene, men det skjer naturlig nok ikke.»
Mer populært uttrykt er psykiatriske pasienter sjanseløse med staten som motpart – de har med andre ord ingen rettsikkerhet. Denne saken utgjør et sjeldent unntak til denne regelen. Derfor er den så viktig.
Saken er nå avsluttet i Oslo tingrett. Dommen ventes å være klar i midten av desember.
Du kan se TV-innslaget det er henvist til her – klikk på 5: Ålesundskvinne går til rettssak mot staten
Se også Historisk rettsak om menneskerettighetsbrudd i psykiatrien