Dagens situasjon i psykisk helsevern er uholdbar
tid for endring og paradigmeskifte
Problem:
Det psykiatriske systemet er undertrykkende.
Det eksisterer ingen reell frivillighet i det psykiske helsevern så lenge tvangshjemlene og tvangsmidlene alltid er i bakhånd.
Vi har en diskriminerende og stigmatiserende særlovgivning.
Rettssikkerheten ved psykiatrisk frihetsberøvelse og andre tvangsinngrep er lav.
Dagens praksis ligger langt unna internasjonale menneskerettighetsstandarder.
Dagens lovverk og praksis er ikke i samsvar med internasjonal rett og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (og må bringes i samsvar før ratifisering).
Menneskerettigheter brytes og undergraves via psykiatrisk definisjonsmakt (bl.a. ved at mishandling kan omdefineres til ”behandling” og ”nødvendig helsehjelp”).
Mennesker utsettes for mishandling, og man klarer pr. i dag ikke i tilstrekkelig grad å skille mellom mishandling og behandling.
Løsning:
– Bygge opp et system som er basert på frivillighet og autonomi.
– Fjerne særlovgivningen, erstatte den med «allmenn lovgivning» i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarer og FNF.
-Tvangsmedisinering med psykofarmaka må opphøre/ forbys.
– Alternative behandlingstilbud, både døgn og dag tilbud, også medisinfrie og brukerstyrte tilbud.
– Bygge opp rehabiliterings- og nedtrappingstilbud til legemiddelavhengige og legemiddelskadde.
– Opprette et institutt for registrering og behandling av klager som gjelder krenkelser, overgrep og menneskerettighetsbrudd.
Alle påstander om mishandling og overgrep i psykiatrien må underlegges øyeblikkelig og uavhengig undersøkelse.(jf. FNs torturkonvensjon art. 12)
Dette er mer utdypet i dokumentene «Tid for endring og paradigmeskifte» som ligger under «Menneskerettigheter og tvang».