ET HISTORISK ØYEBLIKK i WSO SIN HISTORIE
WSO har vært tredje runde i FNs menneskerettighetsorgan. Etter en runde i sivile og politiske rettigheter i 2011, deretter torturkomiteen i 2012 ble det endelig gitt en tydelig anbefaling til Norge fra menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og politiske rettigheter (ØSK). Komiteen annerkjente våre erfaringer og vårt ønske om rettigheter på lik linje med andre, så det var med gledestårer vi hørte på at det ble sagt at Norge bør fjerne psykisk helsevernloven, slutte med tvangsmedisinering og bygge opp en variasjon av lokalbaserte, alternative helsetilbud som baserer seg på fritt og informert samtykke. Det ble også sagt at Norge burde bevege seg bort fra gamle tradisjoner og den medisinske modell for i stedet og bygge opp tilbud som ivaretar våre menneskerettigheter.
Det var klar tale fra FN om at intervensjoner utført med tvang må opphøre, og diskriminerende lovverk må fjernes. WSO leverte i seneste laget en paralellrapport til komiteen som overser økonomiske, sosiale og politiske rettigheter. Noe av problemet var at meneskerettighetsbrudd i psykiatrien ikke var på «list of issues», som er den offisielle dialogen mellom komiteen og norske myndigheter.
Rapporten til ØSK-komiteen kan leses i sin helhet her !
WSO deltok med 2 representanter i form av Hege Orefellen og Liv Skree. Mandag 18 november fikk WSO 4 min til å si vårt. Dette innlegget kan leses her. Onsdag 20 november inviterte vi (NGOene) komiteen på lunsj noe som gjorde at vi fikk en ny mulighet til å utdype i tillegg til å besvare spørsmål fra komiteen, dette innlegget kan leses her.
Peter Wille fra Utenriksdepartementet la ut om Norge sin forsiktige (“gentle”) og korrekte bruk av tvang, og fortalte med stolthet i stemmen at Norge har redusert tvangen med 6 %. Problemet for Wille var at de ikke hadde blitt spurt om å sitere tvangstall, ei heller ble han spurt om å sitere norsk lovgivning. Vi hadde gjort komiteen oppmerksom på at Norge har et skjevt fokus på å finne en korrekt bruk av tvang, med utallige forsøk på å redusere bruken uten hell.
Norge ble også spurt om Norge tillater elektrosjokk ved tvang. Svaret var at “Norge aldri gir elektrosjokk ved tvang bortsett fra når det er helt nødvendig for å redde liv.” Komiteen var sjokkert.
Under lobbyarbeidet hadde WSO laget en strategi på å ikke nevne statistikk eller klagemekanismer da vi prøvde å unngå anbefalinger som går på tall eller å etablere bedre sikkerhetsrutiner, da vi ser at dette ikke vil hjelpe vår situasjon. WSO mener at så lenge vi har et diskriminerende lovverk vil alle instanser som prøver å forvalte et slikt lovverk resultere i menneskerettighetsbrudd. Vi må ta problemet ved rota først, nemlig fjerne tvungent psykisk helsevernloven og andre diskriminerende lovverk. Deretter må det bygges opp en variasjon av helsetilbud som faktisk tar utgangspunkt i menneskets autonomi og selvbestemmelsesrett. Dette ble annerkjent av komiteen da anbefalingen til Norge som kom 2 desember 2013 lyder:
“incorporate into the law the abolition of the use of restraint and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy (ECT). It further recommends that the State party increase the number of community-based services, including peer support and other alternatives to the medical model, for persons with psycho-social disabilities and allocate the necessary financial and human resources for the effective functioning of these services.”
offisiell oversettelse av hele anbefalingen:
«Komiteen oppfordrer konvensjonsparten til å sikre at menneskerettighetene til personer med nedsatt psykososial funksjonsevne respekteres fullt ut ved behandling i psykiatriske institusjoner, blant annet ved å påse at behandlingen gis på grunnlag av et fritt og informert samtykke fra den berørte personen selv eller fra vedkommendes lovlige representant. Den anbefaler parten å endre loven om psykisk helsevern med sikte på å innføre strengere krav til saksbehandling og derved sikre at personer med nedsatt psykososial funksjonsevne har tilstrekkelig rettsvern mot bruk av tvang. Den anbefaler også at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som neuroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov. Videre anbefales parten å øke antallet lokalmiljøbaserte tjenester for personer med nedsatt psykososial funksjonsevne, herunder likemannsarbeid og andre alternativer til den medisinske behandlingsmodellen, og å sette av de økonomiske og personellmessige ressursene som kreves for at disse tjenestene skal fungere mest mulig effektivt.»
WSO har i lang tid sagt at psykiatrisk tvang må opphøre og at det må bygges opp alternativer der folk kan få hjelp og støtte i stedet for å bli utsatt for overgrep. At flere og flere deler av FN-systemet ser ut til å bevege seg i samme retning som oss gjør at det er endringer i sikte. Veien til vi får nyte rettighetene våre på lik linje med andre i samfunnet blir kortere og kortere, og forhåpentlig blir det ikke altfor mange år før paradigmeskiftet blir synlig også i praksis.