Les WSO sin høringsuttalelse her
Hadde kunnskapsgrunnlaget inkludert våre historier, ville ikke psykiatrien benyttet seg av tvang for å behandle oss med medikamenter. Desverre er det ett gjennomgående tema i disse retningslinjene at alle personer med symptomuttrykk fra psykosespekteret skal tilbys og motiveres til å ta antipsykotiske legemidler i alle faser av sin psykotiske lidelse.
Utrdrag fra høringssvaret:
«Det regjerer en holdning der symptomfrihet er den optimale løsningen på psykotiske symptomer, og behandlingstilbudene har blitt gradert etter effekten de har på reduksjonen av psykotiske symptomer iht ICD-10. Hvis man hadde vært i kontakt med flere brukere som har opplevd symptomer navngitt av psykoselidelsespekteret, ville man innsett at mange har lært seg å leve med sitt symptomuttrykk. Å høre stemmer er for eksempel ikke nødvendigvis ett tegn på psykose, men kan være en egenskap folk lever med i hele sin livsalder. Vrangforestillinger lever vi alle med, og det er vanskelig å trekke en skillelinje mellom en akseptert vrangforestilling og en uakseptert vrangforestilling. F eks om en pasient påstår at de blir fulgt av en skikkelse kan dette fort tolkes som en vrangforestilling, men skulle denne skikkelsen være av religiøs karakter er det ikke sikkert at vrangforestillingen hadde blitt sett på som et psykotisk symptom. Det vi prøver å si er at jakten på symptomfrihet er relativ og ikke nødvendigvis den jakten vi bør ha innen psykisk helsevern. Pasienter med symptomuttrykk innenfor psykosespekteret er folk som opplever eller tolker ting noe annerledes enn folk flest, eller det kan være folk i livskriser. Uansett er dette medborgere som fortjener å bli møtt med respekt, informasjon og forståelse når de benytter seg av norsk helsehjelp. Etter vår erfaring fra tvangspsykiatrien er dette et sjeldent eller ikke-eksisterende tifelle…
….Det er en kjent sak at legemidler ikke kurerer eller behandler psykotisk sykdom, men derimot potensielt reduserer eller demper et utrykk av symptomer. WSO foreslår derfor at ordbruken legemiddel’behandling’ byttes ut og at dette klargjøres til helsepersonell som nå praktiserer en holdning der kjemisk reduksjon av symptomuttrykk er lik behandling.»