Klipp fra WSO-bloggen:
30.4.12
WSO reagerer på NRKs serie Status Norge som handler om
sikkerhetspsykiatri, og har etter henvendelser fra flere medlemmer tatt kontakt
med NRK. Leder Mette Ellingsdalen skriver:
WSO har fått tilbakemelding fra flere av medlemmene på programmet
NRK sendte 26. april, Status Norge, fra Regional Sikkerhetsavdeling ved Dikemark
sykehus.
Ensidig og ukritisk informasjon
Mennesker diagnostisert med alvorlige psykiske lidelser, og som
holdes innesperret på lukkede avdelinger, er en gruppe som i stor grad har blitt
usynliggjort og tiet i hjel og som har minimal mulighet til å fortelle sin
versjon av historien. Flertallet av pasientene ved regionale
sikkerhetsavdelinger i Norge er ikke dømt av rettsvesenet, men kun skjønnsmessig
vurdert i psykisk helsevern.
I
programmet omtales Regional Sikkerhetsavdeling som oftest kun som «Dikemark».
Dikemark sykehus har mange avdelinger, der regional sikkerhetsavdeling kun er
en. Flertallet av pasienter ved Dikemark sykehus er ikke ansett som farlige. Ved
denne omtalen av Dikemark, uten å spesifisere «Regional Sikkerhetsavdeling»,
skapes et inntrykk av at alle pasienter innlagt ved Dikemark er farlige. Det er
liten kunnskap i befolkningen om dette i utgangspunktet, og for pasienter som
har vært eller er innlagt ved andre avdelinger ved Dikemark kan dette oppleves
svært stigmatiserende, og blir i sin konsekvens feilinformasjon.
Noen
sitater fra programmet:
«Trolig
er dette verdens dyreste sykehus. En pasientplass her koster mer enn 6 millioner
kroner i året, og i gjennomsnitt er det fem ansatte pr. pasient.»
«For
første gang åpner Dikemark sine dører» [for et TV-team]
[Noen er
dømt, og andre er tvangsinnlagt av psykiatrien] «ALLE (uthevet her) pasientene
er farlige for andre.»
Psykiater
Anne Kristine Bergem sier at de innlagte ikke selv kan avgjøre om de ønsker å
stille i et tv-program, og derfor er det personalet som kommer til orde i
programmet. Dette begrunnes med at det er til pasientens beste. Dette mener WSO
er svært problematisk. At det samme personalet som har myndighet til å frata dem
friheten på ubestemt tid også gis makt til å hindre dem i å komme til orde i er
svært problematisk. Resultatet er en svært skjev fremstilling av hva det vil si
å være innesperret på Regional Sikkerhetsavdeling Dikemark.
Psykiateren bruker en ganske ekstrem form for tildekkende
språkbruk, som beskriver svært inngripende tvangstiltak som omsorg og
behandling. Et tydelig eksempel er beskrivelsen av belterommet på
isolatavdelingen, hvor hun snakker om å «tilbringe tid» på belterommet, og at
den innlagte «har muligheten til å trekke seg tilbake der hvis det er behov for
det». Denne beskrivelsen står i grell motsetning til realiteten å bli lagt i
belter.
I 1999 besøkte Europarådets torturkomite – CPT regional observasjonspost
ved Dikemark. Der møtte de en innlagt som var blitt holdt isolert på avdelingens
enhet for skjerming sammenhengende i fire måneder. Han hadde vært bundet fast
med transportremmer på hender og føtter både dag og natt. Sykehuset opplyste at
han hadde vært psykotisk. I sin rapport skrev CPT at behandlingen av denne
pasienten måtte karakteriseres som «ill-treatment». Slik behandling kunne etter
komiteens mening ikke gis noen terapeutisk begrunnelse. Kilde: Gro Hillestad Thune: «Overgrep.
Søkelys på psykiatrien».
Feilinformasjon om medikamenter
Psykiater Anne Kristine Bergem kommer i programmet med en påstand
som er tilbakevist av fagfolk for mange år siden. Hun sier at hvis pasientene
ikke får «antipsykotika», så kan de få hjerneskade og at dette kan de se på
hjernescanning. Dette er som nevnt tilbakevist for lengesiden. Det kan ikke være
sånn at feilinformasjon skal kunne spres uimotsagt for å opprettholde
psykiaternes maktmonopol og gi støtte til kommersielle interesser
bak.
I en kronikk i Dagbladet 10.08.2007 skrev nå avdøde professor i
farmakologi Ivar Aursnes om dette
bedraget:
«Psykiateren Richard Wyatt framsatte i 1991 en teori om at
ubehandlet psykose skader hjernen. I 1997 vedgikk han at teorien var spekulativ
og ikke understøttet av observerbare fakta. Faktisk har erfaringen vist det
motsatte. En sammenstilling av langtidsstudier fra perioden 1984 til 1994 viste
at det gikk dårligere med pasienter som hadde fått antipsykotika sammenliknet
med kontrollgruppene. Det som er sikkert er at bruk av antipsykotika over tid
skader hjernen.»
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/08/10/508420.html
Professor Tor-Johan Ekeland sier i artikkelen «Biologi som medisin»
(trykket i Vardøger 30/07, I psykiatriens vold):
«Når det gjeld schizofreni blir det i dag hevda at
tilstanden skuldast overskot av signalstoffet dopamin; og at depresjon kjem av
eit underskot av serotonin. Tidlegare var det serotonin som også var skulda til
schizofreni. Dopaminteorien om schizofreni var nær knytt til oppdaginga av dette
signalstoffet si rolle ved Parkinsonisme. Ein visste nemleg at svært mange
nevroleptika skapte ekstrapyramidale biverknader tilsvarande symptoma ved
parkinsonisme, og at denne lidinga førte med seg mangel på dopamin. Nevroleptika
virka gjennom å blokkere dopaminaktiviteten – og schizofreni kunne derfor
skuldast unormal dopaminaktivitet. Imidlertid er der ingen forskingsresultat som
viser at schizofreni skuldast overdriven dopaminaktivitet. På grunnlag av
obduksjon av hjernane til schizofrene trudde ein lenge det, fordi ein fann
unormalt tal på dopaminreseptorar. Seinare har ein innsett at desse funna
skuldast behandlinga. Gir ein dopaminblokkerande medikament set hjernen i gang
kompenserande aktivitetar ved å auke talet på reseptora. Seponering av
nevroleptika kan då føre til psykose – altså ein biverknad av medikasjonen og
ikkje eit prov på effekten av dei, slik det feilaktig har blitt framstilt (sjå
Valenstein, 2002 og Whitaker, 2002). Dette kan minne om ei gamal historie.
Nevropatologar studerte i mange tiår hjernane til avlidne schizofrene for å
finne strukturelle avvik i høve til normale. Dette tok jamt slutt i 1940 då det
viste seg at det vesle ein hadde funne var ein konsekvens av korleis desse
preparathjernene var lagra (Plum, 1972). »
NRK, har som statskanal, et særskilt ansvar i å formidle korrekt
informasjon og drive kritisk og undersøkende journalistikk. Dette mener WSO ikke
er ivaretatt i dette programmet.
WSO kan bidra med ytterligere dokumentasjon om
ønskelig.