Haakon Sandøys to dokumentarfilmer om Arnold Juklerød og kortfilmen «De hvite frakkene» er nå publisert for fri tilgang på WSOs Vimeo-kanal.
Her er linker til filmene:
«Til ditt eget beste»
En undersøkende dokumentarfilm fra 1996 om norsk psykiatri med utgangspunkt i den fastlåste Juklerød-saken. I autentiske opptak fokuseres det på de uønskede konsekvensene det kan få for mennesker å komme i kontakt med psykiatrien. Filmen setter søkelyset på, og forsøker å avmystifisere de synlige resultatene.
Fra Dagbladet-arkivet: 25. januar, 1997
JUKLERØD SPRENGER FORTSATT Tekst: Arvid Bryne
Nøyaktig ett år etter sin død framstår Arnold Juklerød som farligere enn han noen gang var i sitt sytti år lange liv. Han var aldri farlig for mennesker. Men gjennom sin ensomme kamp på Gaustad sykehus påførte han den eneveldige, allvitende, medisinske psykiatri dens alvorligste nederlag. Gjennom sin medvirkning i Haakon Sandøys dokumentarfilm vil han ryste psykiatriens allerede sprukne grunnmur.……..
«Makt og mening»
Dokumentarfilm fra 2001 om Arnold Juklerød og saken hans mot Gaustad psykiatriske sykehus. Det hele startet med hans engasjement mot nedleggelse av grendeskoler, og utviklet seg til tvangsinnleggelse og en seig konflikt om journaler og diagnoser. Juklerød døde, og innrømmelser i hans favør er langsomt blitt gjort, men har han fått noen form for oppreisning?
«De hvite frakkene»
Kortfilm fra 2000
Ved hjelp av en visuell montasje fra et psykiatrisk sykehus, hvor vi følger noen pasienter en dag, fornemmer man hvor inhumant dette systemet er, og hvor desperat menneskene må føle seg. Dette er stort sett uttrykt gjennom bilder og lydeffekter og fravær av dialog.
Arnold Juklerød
(født 8. januar 1925 i Drangedal, lenge bosatt i Kragerø, død 25. januar 1996 på Aker sykehus i Oslo) var en norsk anleggsarbeider som ble kjent for sin kamp mot psykiatrien på 1970-, 1980- og 1990-tallet («Juklerød-saken»).
I 1968 ble han valgt til å lede foreldreaksjonen mot nedleggelse av Holtane skole i Kragerø, hvor hans yngste datter skulle begynne. Han hevdet at nedleggelsen var i strid med loven, anskaffet seg skrivemaskin og sendte avisene mange leserbrev.
Tre år etter foreldreaksjonen endte en konflikt med kona med at han ble tvangsinnlagt i psykiatrien 22. november 1971. Han fikk diagnosen «Paranoia 297,0. Religiøs Kverulant Type», og ble tvangsmedisinert med legemidlene Trilafon, Akineton og Peragit. Med dette innledet han en kamp mot psykiatrien, som kostet ham både jobb, eiendom og familieliv.
Den 11. august 1995 mottok Arnold Juklerød en uforbeholden innrømmelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at hans «vrangforestillinger» i Holtane-saken hadde vært riktige.
Juklerød fikk stor medieoppmerksomhet, og det hevdes at hans engasjement har medført reformer i psykiatrien. Da Juklerød ble utskrevet i 1985 ville han ikke fjerne seg fra sykehusområdet, fordi han ikke fikk fjernet diagnosen «uhelbredelig og alvorlig sinnslidende».
Fram til sin død oppholdt han seg på sykehusområdet i telt og brakker, som en protest mot den norske psykiatrien.