Innlegg av Jan Erik Krogstad
I Trondheim har vi på et år hatt 9 selvmord på vårt hovedsykehus for psykisk syke, St. Olav hospital, avd. Østmarka.
Jeg har i mange år engasjert meg mot selvmord også da jeg var i Mental helse. Dette som vi nå ser er jo helt forferdelige tall, og en kan spørre seg hva psykiatrien holder på med når vi i mange år har tatt opp dette alvorlige temaet, og de tragedier som ligger rundt disse stakkars mennesker som velger å ta sine liv. Dette er faktisk til å bli syk av, altså.
Var det ikke slik at psykiatrien skulle hjelpe personer som er suicidale? Her må det være svikt over hele linja, mangel på kontroll, omsorg og behandling. Har medikamentene også en rolle her som har ført til at mange pasienter har tatt sine liv? Vi har sett med skrekk og gru hva de nye nevroleptika-preparater kan gjøre med en. Dette beskriver jeg ikke her og nå, bare sier at disse burde være totalforbudt å gi til mennesker.
Hvis psykiatrien ikke tar vare på mennesker på en formålstjenlig måte og heller forgifter en, da har den utspilt sin rolle.
Jeg sender også med til WSO-posten om ei ung jente som døde på Østmarka som følge av feil behandling ved spiseforstyrrelser.
Jeg har allerede bemerket at Randi Rosenqvist satt i et panel hvor bl.a. tvang ble drøftet. Jeg har selv skrevet til Rosenqvist og kritisert forholdene ved Ila fengsel hvor hun var ansatt. Fikk ikke svar overhodet. Rosenqvist ble hyllet for det hun hadde gjort ved Ila fengsel. Jeg hyllet henne ikke da jeg mener hun har bidratt til lovbrudd, når vi så forholdene psykisk syke levde under i fengselet.
Det er dessuten ikke lov å fengsle psykisk syke iht. norsk lov. Men vi har noen «guruer» i offentlig sektor som aldri blir straffet for de overgrep man gjør. Og dette skal være en demokratisk rettsstat? Jeg gremmes.