En mirakelpille for psyken?

Arrangementet foregår i hovedsak på engelsk.

Robert Whitaker, journalist, USA, som bla.a har skrevet bøkene «Mad in America» og «Anatomy of an Epidemic» vil presentere forskningen som omtaler langtidsvirkningene av nevroleptika.

Deretter vil det være en reflekterende panelsamtale om det presenterte med Ole Steen, Avdelingsoverlege OUS, Jan Ivar Røssberg, Overlege, Professor PhD, Mette Ellingsdalen, erfarer og leder i We Shall Overcome- WSO og Robert Whitaker.

Det vil også åpnes for spørsmål fra salen.

Arrangør: Erfaringskompetanse.no og We Shall Overcome – WSO

I «Anatomy of an Epidemic» har Robert Whitaker gjort en grundig dypdykk helt fra de første studiene når nevroleptika ble introdusert og frem til i dag.

Han fant to historier, en som har blitt presentert av både legemiddelindustri og store deler av det psykiatriske fagfeltet og en helt annen som forskningsresultatene faktisk viser.

Det er verdt å merke seg at Robert Whitaker, som hadde utgangspunkt i ganske tradisjonell medisinsk journalistikk, startet  arbeidet på dette feltet med utgangspunkt at medikamenter er både nødvendig og et gode for mennesker med psykiske lidelser. Det var det han fant når han gikk forskningen nærmere i sømmene som førte han til den mer kritiske posisjonen, som kommer til utrykk i bøkene hans.

Dette temamøtet er viktig å få med seg for alle som jobber innenfor dette feltet, enten det er som kliniker, forsker eller direktorat og departement.. Den kunnskapen om psykofarmaka, og særskilt langtidsvirkningen av nevroleptika, som Robert Whitaker presenterer vil nødvendigvis ha konsekvenser for retningslinjer og praksis også i Norge.

Noen viktige spørsmål som bør stilles er:

Helsedirektoratet ga nylig ut nye retningslinjer for psykoselidelser, er disse retningslinjene i tråd med oppdatert kunnskap ?

Etter Paulsrudsutvalgets NOU ble det reist store spørsmål fra menneskerettighetsorganisasjonene (bla. Likestilling og Diskriminerings Ombudet, Norsk senter for menneskerettigheter – NI, ICJ-Norge og WSO), om grunnlaget for tvangsmedisinering kan forsvares i forhold til menneskerettighetene. Dette har foreløpig ikke fått konsekvenser for lovgivningen. Kan fortsatt tvangsmedisinering fortsette etter dagens praksis og lovverk når det bla. viser seg at det er høy risiko for dårligere langtidsprognoser og alvorlige skadevirkninger?

Hvordan kan det ha seg at denne kunnskapen, som burde være kjent for de som jobber i psykiatri, ikke ser ut til å ha fått noen konsekvenser for hvordan medikamenter brukes i psykiatrisk praksis ?

Vi håper at mange vil komme på dette møtet om et svært aktuelt tema! Hvis Norge følger den internasjonale trenden, vil dette temaet bli mer og mer synlig i den offentlige og den faglige debatten, så her gjelder det å holde seg oppdatert og ligge i forkant !