«Høyesteretts dom 20. november 2018, HR-2018-2204-A, (sak nr. 18-112246SIV-HRET), sivil sak, anke over dom, A (advokat Ingvar Harald Seth) mot Staten v/Helse- og omsorgsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Knut-Fredrik Haug-Hustad)
Dommere: Noer, Høgetveit Berg, Arntzen, Møse, Endresen
Kvinnen hadde diagnosen schizoaffektiv lidelse, blandet manisk depressiv type. Hun hadde vært under tvungent psykisk helsevern i snart sju år. De siste fem årene hadde tvangen bestått i at hun pliktet å møte hver fjerde uke for å ta depotmedikasjon.
Et hovedspørsmål i saken var om kvinnen hadde såkalt «samtykkekompetanse», det vil si om hun selv kunne velge å avslutte behandlingen. Høyesterett drøftet vilkåret og kom til at kvinnen på grunn av sykdommen ikke hadde tilstrekkelig innsikt i sin egen situasjon og konsekvensene av å avslutte behandlingen til at hun kunne anses samtykkekompetent.
Høyesterett vurderte også forverringsvilkåret etter psykisk helsevernloven, uten å ta endelig standpunkt til om det var oppfylt.
Høyesterett tok avslutningsvis stilling til om fortsatt tvungent vern klart var den beste løsningen for kvinnen. Konklusjonen ble under tvil at kvinnens krav om utskrivning måtte tas til følge. Det ble lagt vekt på lengden på den tvungne behandlingen, at det var en viss tvil knyttet til tidskravet under forverringsvilkåret, og på lovgivers understrekning av pasientenes selvbestemmelse.
Saken gir veiledning for det rettslige innholdet i vilkårene for tvungent psykisk helsevern.»
Ovenstående tekst er hentet fra: https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/avgjorelser/avgjorelser-20181/avgjorelser—sivile-saker/utskrivning-fra-tvungent-psykisk-helsevern/