Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt, som forsøker å svare på spørsmålet: Hva er effekter og bivirkninger av å bruke antipsykotika i to år eller lengre hos pasienter med schizofrenispektrumlidelser?
Utdrag fra nettsaken:
«Hovedbudskap
Antipsykotika er en gruppe legemidler som brukes blant annet ved behandling av schizofreni. Sammen med psykososiale tiltak er medikamentell behandling med antipsykotika standardbehandlingen ved schizofreni. Randomiserte kontrollerte forsøk har vist at antipsykotika i et perspektiv på opptil to år reduserer risikoen for nye psykotiske episoder.
Vi har lett etter dokumentasjon om effekter og bivirkninger av å bruke antipsykotika i to år eller lengre. Vi søkte etter systematiske oversikter av høy kvalitet men fant ingen som inkluderte relevante primærstudier om langtidseffekt. Vi søkte deretter etter primærstudier, og inkluderte åtte studier av tre pasientutvalg fra Finland, Sverige og USA. Spørsmålet om virkninger og bivirkninger av langtidsbehandling (lenger enn to år) med antipsykotika er vanskelig å besvare, selv med de beste forskningsmetoder.
Vi har svært lav tillit til dokumentasjonen. Mortaliteten hos pasienter som har brukt antipsykotika var lavere enn hos pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika. Pasienter uten antipsykotika ble funnet å ha bedre arbeidsmessig fungering enn pasienter som hadde brukt antipsykotika. Pasienter uten antipsykotika hadde også sjeldnere positive og negative symptomer. Risiko for rehospitalisering varierte ut fra legemiddel, og tallene var usikre. Vi kan ikke fastslå om det er en årsakssammenheng for noen av funnene. Resultater på viktige utfall som parkinsonisme og metabolske forstyrrelser mangler i de inkluderte studiene.
Diskusjon
Det er ikke gjort randomiserte kontrollerte studier hvor den reelle behandlingstiden overstiger to år. Registerstudier fra Finland og Sverige gir imidlertid mulighet for å koble informasjon om diagnoser med uthenting av resepter og kan potensielt gi verdifull støtte til kliniske retningslinjer. Men studiene som er gjort gir svak støtte til en årsakssammenheng mellom langtidsbruk av antipsykotika og mortalitet. Den lille studien fra USA kan heller ikke fastslå årsaksforhold mellom arbeidsfungering og langtidsbruk av antipsykotika.
Konklusjon
Spørsmålet om virkninger og bivirkninger av langtidsbehandling (lenger enn to år) med antipsykotika er vanskelig å besvare, selv med de beste forskningsmetoder. Derfor har vi svært lav tillit til dokumentasjonen. Studier av legemiddelbruk og mortalitet fra nasjonale registre i Finland og Sverige fant at pasienter som hadde brukt antipsykotika over lang tid hadde lavere mortalitet enn pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika, men det er vanskelig å fastslå en årsakssammenheng. En studie fra Chicago fant at pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika over en periode på 20 år hadde større sannsynlighet for å være i jobb og hadde bedre arbeidsmessig fungering enn pasienter som hadde brukt antipsykotika sammenhengende i denne perioden. Studien er imidlertid liten og hadde stort frafall. Også her er det vanskelig å fastslå en årsakssammenheng.»
Folkehelseinstituttets nettsak inkludert nedlastbar rapport.
Relatert sak
Utdrag fra nyhetsbrev fra et månedlig nyhetsbrev for prosjektet «Medikamentfrie behandlingforløp for personer med psykoselidelser» som er et samarbeid mellom Kronstad, Bjørgvin, Øyane, Betanien, Solli og Voss DPS.
«Debatt
Rapporten ble lagt frem og diskutert på Dialogkonferansen 21. november, og det pågår en offentlig debatt mellom FHI og Røssberg og Bramness, som var fagfeller for rapporten.
Kunnskapssenteret – og havresekken Jan Ivar Røssberg og Jørgen G. Bramness
Hva vet vi om langtidsvirkning av antipsykotika? Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg
Antipsykotika i mer enn 2 år Jørgen G. Bramness og Jan Ivar Røssberg
Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg
Seniorforsker Geir Smedslund og FHI-direktør Camilla Stoltenberg skriver:
«Men vi kjenner ikke til at det i løpet av mer enn 60 år med antipsykotika er gjort en eneste placebo-kontrollert randomisert studie av antipsykotikanaive pasienter med førstegangspsykose.
De mange studiene som Bramness og Røssberg nevner dreier seg om studier hvor pasienter som allerede har respondert på antipsykotika, har blitt randomisert til å slutte brått eller fortsette med legemidlene (6, 7). Dette er altså ikke studier som kan fange opp effekten av å bruke antipsykotika, de kan bare undersøke effekten av å slutte etter å ha brukt dem.
Vi antar at Bramness og Røssberg mener at det er uetisk at en gruppe pasienter skal randomiseres til å ikke få antipsykotika. Det er minst like god grunn til å hevde at det er uetisk ikke å undersøke effekten av et legemiddel i randomiserte studier.
«Medikamentfri behandlingsforløp i Norge får oppmerksomhet internasjonalt.
I paneldebatten på Schizofrenidagene, forteller f.eks. Peter Tyrer (ICD-11) fra England om at medikamentfri behandling i Bergen er et steg i riktig retning, at forskningsstudien er viktig, og at han mener risikoen med medikamentfri behandling er overvurdert.»
En ny systematisk oversiktsartikkel fant også at psykosepasienter som reduserer eller seponerer antipsykotika tidlig oppnår bedre kognisjonsnivå og sosial funksjon enn de som fortsetter med vedlikeholdsbehandling.»
Det nevnte månedlig nyhetsbrevet for prosjektet «Medikamentfrie behandlingforløp for personer med psykoselidelser» finner du her, og anbefales lest i sin helhet.