WSO har levert høringssvar om vanedannende legemidler

Helen WesnesBlogg

Helsedirektoratet skal utgi en nasjonal veileder for ordinering av vanedannende legemidler. I den forbindelse har WSO levert et høringsinnspill. Hele høringssvaret finner du her.

Utdrag fra WSO sitt innspill:

Det er positivt at Helsedirektoratet tar tak i problemstillingene rundt vanedannende medikamenter, og foreskrivning av disse. Det er allikevel fare for en underforstått «moralisme» i det ensidige fokuset på vanedannende medisiner som opiater, benzodiazepiner etc. Tilsvarende problemer er å finne ved langvarig bruk og seponering av ikke-vanedannende medisiner som ulike typer psykofarmaka. Selv om disse ikke klassifiseres som vanedannende i tradisjonell forstand er det en økende forståelse for at legene har ignorert og undervurdert seponerings-problematikk og problemer som følge av langtidsbruk.

Særlig benzodiazepiner er kjent for å kunne være en midlertidig hjelp ved seponering av nevroleptika, og kan i vår erfaring i en del tilfeller være et bedre alternativ enn nevroleptika for å komme over akutte kriser. Disse medikamentene har sin plass ved kontrollert bruk.

Angående forslag til bruk antidepressiva som et alternativ til vanedannende medikamenter s.8

Vi har merket oss helsedirektoratets forslag om å bruke ikke vanedannende medisiner som f.eks. antidepressiva som et alternativ til de vanedannende medisinene i den nasjonale veilederen. Flere medikamenter klassifisert som psykofarmaka brukes i dag på andre indikasjoner enn rene psykiatriske problemstillinger som f.eks ved insomni og smertebehandling for å nevne noe, inkludert nevroleptika.

Det er dypt problematisk å presentere ikke vanedannende medisiner som antidepressiva som et alternativ til de vanedannende medikamentene uten videre utdyping av problemene knyttet til langvarig bruk av disse samt problemer pasienter kan få med nedtrapping/seponering. Selv om antidepressiva ikke klassifiseres som vanedannende i Norge, er det allikevel slik at mange pasienter ved langvarig bruk vil ha store problemer med å slutte med dem grunnet uholdbare seponeringsreaksjoner/abstinenser. Selv om det ikke foreligger en mental avhengighet vil utfordringer med seponering være så krevende at pasienter velger å fortsette bruk til tross plagsomme bivirkninger eller at indikasjon for bruk ikke lenger foreligger.

Disse seponeringsreaksjonene ligner de utløst av andre vanedannende medisiner. Studier fra Storbritannia viser at så mye som 40% opplever «severe withdrawal symptoms» ved seponering av antidepressiva med varighet på over ett år.

Referanse:

http://prescribeddrug.org/wp-content/uploads/2018/09/APPG-PDD-Antidepressant-Withdrawal-Patient-Survey.pdf

Vi viser også til rapporten fra «Public health England – Dependence and withdrawal associated with some prescribed medicines. An evidence review.», hvor antidepressiva er inkludert.

Helsedirektoratet bør utvise stor forsiktighet ved å komme med forslag som potensielt bare erstatter ett problem med et nytt. Farene ved langvarig bruk av antidepressiva, nevroleptika og annen psykofarmaka er lite anerkjent og vesentlig underkommunisert fra både fagfeltet og helsemyndighetene i Norge. Kunnskapsnivået om nedtrapping av slike preparater er generelt svakt både hos almenpraktiserende leger og i spesialisthelsetjenesten.

Lenke til høringen: https://www.helsedirektoratet.no/horinger/nasjonal-veileder-for-vanedannende-legemidler