WSO var medarrangør da Psykiatribrølet ble arrangert for første gang søndag 10. oktober 2021, på Verdensdagen for psykisk helse.
Hovedarrangør var filmskaper Ellen Ugelstad og hennes firma Twentyone Pictures AS, medarrangører var PIO-pårørendesenteret i Oslo, Mad in Norway, Hvite Ørn, Mental Helse og WSO.
Regnvær gjorde at det ikke var noen stor forsamling som møtte opp, men de ca 60 mennesker som var samlet var nok til å uttrykke noen kraftfulle brøl etter hver appell. Vi brølte for et bedre og mer humant psykisk helsevern og for radikale endringer i den psykiske helsetjenesten!
Og WSOs plakater med «Hjelp uten tvang», «Omsorg uten krenkelser» og «Stopp menneskerettighetsbrudd i psykiatrien» var godt synlige.
Inger-Mari Eidsvik fra WSO holdt appell.
Til Norsk Psykiatrisk forening og Norsk Sykepleier forbund! Dokke er autorisert Helsepersonell! Og skal ikkje gjere skade!
-Eg er Sosialfaglig, pedagog og godkjent Traumeterapeut, eg har vore i 100% jobb i kommune og i Helseforetak sidan 1992.
Eg har og vore utsett for grotesk tvangsbehandling i den lukka psykiatrien! Reint faglig forstår eg ikkje behandlinga!
Til Politikere, særlig til Støre! Psykiatere og forskere med en biomedisinsk forståelse har fått boltre seg fritt over mange tiår!
Det er typisk Norsk å vere god, sa Gro! Vi -Norge –bryter menneskerettane kvar dag! Gi psykiatriske pasienter i den lukka psykiatrien verdigheit: NO!
Til Slitne pårørende som møter veggen i psykisk helsevern.
Men først og fremst til overlevere etter tvangsbehandling i Norsk psykiatri. Eg har kjent mange pasienter som døde altfor unge, som følge av behandlinga.
Galskapen og helvete er ikkje inni oss, men i dei lukka postane som møter oss som er i krise!
Og sist –men ikkje minst: Til komande generasjoner! Dokke er årsaka til at eg engasjerer meg. Må dokke ALDRI bli utsette for det eg og mange med meg har erfart!
Dette er ein personlig appell, men for oss alle!
Frå 1988 til 2016 vart eg tvangsinnlagt 11 gonger! Eg var 24 år første gong, og allerede då imot det biomedisinske behandlingsregimet. Eg gjekk andre året på barnevernspedagogutdanninga.
Personlig vil eg skjermast/innleggast på tvang når traumer gjer at eg dissosierer, blir fragmentert og går inn i mitt indre eksil.
Men å bli henta av uniformert politi kriminaliserer oss! Eg vil ha psykiatriambulanse!
Eg vil IKKJE ha tvangsbehandlinga! Eg vart veldig skada i 1989 av overmedisinering som kunne enda fatalt. Overmedisinering har eg erfart seinare og.
Eg har blitt møtt med tvangsmedisinering og Isolat i Helse Midt. Dette gjelder 10 av 11 innleggelser.
MEN INGEN REGEL UTAN UNNTAK: I Tromsø i 1994 vart eg møtt med reflekterende team. Det er min beste, tryggaste og kortaste innleggelse! Deretter var eg ute og i jobb i 11 år! Det gav meg styrke og håp om ein bedre psykiatri!
Tvangsmedisinering er for meg fysisk vold. Eg blir lagt ned, fire/fem holder meg fast, ein dreg ned buksa og setter sprøytene. Samt psykisk vold fordi eg blir zoombie, eg mister meg sjølv og mi eiga evne til recovery på Nevroleptika. Kvar sprøyte er som ei voldtekt der ein blir neddopa!
Isolat er krenkende –og i oppdragande hensikt?
Eg kjem frå ein god heim, og var ferdig oppdratt då eg var 24 år i 1988, utan vold!
I 2016 var eg 52 år, og min motstand mot det biomedisinske hegemoniet var då godt kjent. Men framleis vart eg forsøkt oppdratt inn i ein biomedisinsk tradisjon!
Den psykoedukasjon vi som pasienter og våre pårørende blir møtt med bygger på ein biomedisinsk forståelse, diagnosene beskriver i beste fall symptom vi viser der og då. Diagnosene seier ingenting om årsak! –Men dei gjev penger inn til helseforetaka…
Det har blitt meir tvangsmedisinering, isolat, beltelegging og Elektrosjokk i dei lukka postane. Meir svingdørspasienter. Det erfarte eg i 2014 og i 2016!
Tvangsbehandlinga skaper redsel, sinne og farlige situasjoner for pasienter og for ansatte. Og bør bli forbudt!
Korleis kan vi bli trygge i eit slikt miljø?
Eg har Posttraumatisk stress lidelse, eg får dødsangst og blir desperat når sprøytene kjem.
Min PTSD held meg våken innimellom fordi eg har mareritt av det behandlingsregimet eg har møtt. Eg veit eg møter det igjen om eg blir innlagt i framtida. Eg blir aldri fri. Eg fungerer som ein krigsveteran, mi slagmark er psykisk helsevern i Norge!
Eg vil ha ein human psykiatri!
Spesialrapportør Puras i FN ville ha ein revolusjon i vestlig psykiatri!
WHO krever at menneskerettar blir respektert, og eit radikalt skifte i behandlingspraksis!
Sivilombudsmannen er kritisk til tvangsbruken i Norsk psykiatri!
Og vi kjemper alle for at Norge skal signere CRPD: FN konvensjonen om rettar til mennesker med nedsatt funksjonsevne!
Eg vil ha eit nytt kunnskapsgrunnlag!
Professor i psykologi Tor-Johan Ekeland beskriver dette, og han beskriver psykose slik, frå ein som har opplevd det på følgende måte: ”Psykose er sinnets flukt fra en virkelighet som er for vanskelig å bære!”
Hjelper då tvangsbehandling? –Eller flykter vi lengre inn?
Eg vil ha høgt kvalifisert personale, derav 50% sosialfaglig, ikkje dørvakter og eks militære på vår intensivavdeling som idag!
Ansvarlige behandlere må vere det miljøterapeutiske personalet, som del av eit tverrfaglig team. Dette vil kreve eit kulturskifte, der psykiatere mister posisjon.
Eg vil ha trygge rammer, frisk luft og trygge relasjoner.
Eg vil ha traumefokusert omsorg og behandling.
Eg vil ha tid. Eg vil ha minimum 8 veker utan medisin ved krise!
For meg er: Relasjonen redskapen og forståelsen metoda!
Eg og ei sterk gruppe ICJ PRO-Bono advokater, har levert stevning til Oslo Tingrett. Eg saksøker Staten for brudd på menneskerettane mot meg i Norsk psykiatri! Føniks advokater fører saka for meg!
Håper dokke heier på oss, og støtter oss!
Kor høgt og lenge må vi rope?
TAKK for meg!
Vi brøler: JA TIL EIN HUMAN PSYKIATRI!
