Om Personlig ombud i WHO-veilederen 2021

Grete JohnsenBlogg

WSO har oversatt kapittelet om Personlig ombud i veilederen fra Verdens helseorganisasjon (WHO) – QualityRights: «Psykiske helsetjenester i lokalsamfunnet: Utvikling av personsentrerte og rettighetsbaserte tilbud» 

Veilederen inneholder en detaljert beskrivelse av menneskerettighetsbaserte tilbud innen psykisk helse, eksempler på god praksis rundt i hele verden og anbefalinger til integrering av slike tjenester i nasjonale helse- og sosialtjenester. Den gir informasjon og støtte til alle som ønsker å utvikle eller endre sine tjenester, for å bringe dem i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder, herunder FNs «Konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne» (CRPD). QualityRights er et initiativ fra WHO og har som mål å øke kunnskapen om CRPD og menneskerettigheter i velferdstjenestene i verden. 

Veilederen består blant annet av syv tekniske pakker, den ene om «Oppsøkende psykisk helsetjenester i lokalsamfunnet», hvor Personlig ombud er en av tjenestene som beskrives som en personsentrert og rettighetsbasert tjeneste.

Kort utdrag:

«PO-tjenestens rolle er å hjelpe personer som benytter seg av PO-tjenesten, såkalte klienter, til å leve et aktivt og selvstendig liv. PO kan hjelpe klientene med en rekke spørsmål: familiespørsmål, helsehjelp, bolig, økonomi, integrering i samfunnet og tilgang til støtte, tjenester eller arbeid. Hvordan dette gjøres, avhenger av klientens behov og preferanser, hvor han eller hun bor (for eksempel i en by eller på landsbygda) og hvilke omsorgs-, støtte- og tjenestetilbud som er tilgjengelige. I tillegg arbeider PO’en for å sikre at myndighetene samarbeider med hverandre slik at klientens behov kan bli bedre ivaretatt (74). Et viktig prinsipp i PO-rollen er imidlertid at all hjelp og støtte som PO’en gir, skjer med klientens fulle medvirkning og samtykke.»

«PO-tjenestens rolle skiller seg fra saksbehandlernes rolle i andre sammenhenger; PO-tjenesten er uavhengig av helse- og sosialtjenester, og klienten velger selv å samarbeide med en PO. Dette er et viktig prinsipp og et allment anerkjent kjennetegn ved forholdet mellom PO og klient. I tillegg er det klientens opplevelser, behov og ønsker som står i fokus, ikke diagnose eller behandling. Klienten, ikke PO eller andre tredjeparter, bestemmer i hvilken rekkefølge og hvor raskt problemene skal tas opp. PO opptrer ikke som en autoritet i forhold til klienten. PO er heller ikke ansvarlig for at den medisinske behandlingen følges. POens rolle er ikke å gå inn og løse problemer for klienten, men å støtte klienten til å bli tryggere på seg selv og sine egne evner, slik at han eller hun får bedre kontroll og makt til å løse sine egne problemer i hverdagen. Det legges stor vekt på å redusere en eventuell maktubalanse mellom PO og klient.» 

.

Les den norske oversettelsen av kapittelet om Personlig ombud her: https://wso.no/wp-content/uploads/2023/06/Personlig-ombud-norsk.pdf

OBS: «Denne oversettelsen er ikke laget av Verdens helseorganisasjon (WHO). WHO er ikke ansvarlig for innholdet eller nøyaktigheten av denne oversettelsen. Den engelske originalutgaven er den bindende og autentiske utgaven».

Lenke til WHO – veilederen inkludert de syv tekniske pakkene:https://www.who.int/publications/i/item/guidance-and-technical-packages-on-community-mental-health-services

Her er innledningen til hele veilederen i norsk oversettelse: https://wso.no/wp-content/uploads/2023/06/Innledningen-til-WHO-veilederen.pdf

.

Personlig ombud i Norge

I Norge er det bare Oslo som tilbyr tjenesten Personlig ombud. Det er PIO-senteret som driver denne tjenesten.

https://piosenteret.no/

PIO-senteret er et støttesenter for pårørende og et kompetansesenter for pårørendesamarbeid i helse- og omsorgssektoren. PIO-senteret ble opprettet i 2008 av pårørendeorganisasjonen LPP Oslo og drives i partnerskap med Oslo kommune.

.

Vi har valgt ut noen få tjenester fra WHO – veilederen som vi har oversatt til norsk, fordi disse enten allerede er etablert i Norge med gode resultater, eller som er kjent i Norge og finnes etablert i Europa. Dette er tjenester vi mener er gode eksempler som bør etableres eller utvikles videre i Norge, eller som norsk helsetjeneste kan hente inspirasjon og lærdom fra. Det er i tillegg til Personlig ombud: Åpen Dialog, BET – Basal eksponeringsterapi, Soteria House, psykisk helsetjenesten i Trieste og Heidenheim sykehus.